Acts 20

1 After the uproar had ceased, Paul sent for the disciples and, after encouraging them, took leave of them, and departed to go into Macedonia.

Då so uppstyret hadde stilna, kalla Paulus læresveinarne til seg og gav deim påminningar og bad farvel med deim; so drog han ut og vilde fara til Makedonia.

2 When he had gone through those parts, and had encouraged them with many words, he came into Greece.

Då han hadde fare gjenom desse landi og påminnt deim med mange ord, kom han til Grækland.

3 When he had spent three months there, and a plot was made against him by Jews as he was about to set sail for Syria, he determined to return through Macedonia.

Der vart han verande tri månader; og då jøderne lagde upp meinråd imot honom medan han skulde til å sigla til Syria, tok han den råd å leggja attervegen gjenom Makedonia.

4 He was accompanied by Sopater son of Pyrrhus of Beroea; Aristarchus and Secundus of the Thessalonians; Gaius of Derbe; Timothy; and Tychicus and Trophimus of Asia.

Til Asia fylgde honom Sopater, son åt Pyrrus, frå Berøa, og av deim frå Tessalonika Aristarkus og Sekundus, og Gaius frå Derbe og Timoteus, og av deim frå Asia Tykikus og Trofimus.

5 But these had gone ahead, and were waiting for us at Troas.

Desse drog i fyrevegen og venta på oss i Troas.

6 We sailed away from Philippi after the days of Unleavened Bread, and came to them at Troas in five days, where we stayed seven days.

Men me siglde ut frå Filippi etter søtebrødhelgi, og kom fem dagar etter til deim i Troas, der me so drygde i sju dagar.

7 On the first day of the week, when we were gathered together to break bread, Paul talked with them, intending to depart on the next day, and continued his speech until midnight.

Den fyrste dagen i vika var me saman og braut brødet; då heldt Paulus samtalar med deim, av di han vilde draga burt dagen etter, og han tøygde talen ut like til midnatt.

8 There were many lights in the upper chamber where we were gathered together.

Det var mange lampor i salen der me var samla.

9 A certain young man named Eutychus sat in the window, weighed down with deep sleep. As Paul spoke still longer, being weighed down by his sleep, he fell down from the third story, and was taken up dead.

Men ein ung mann med namnet Eutykus sat i vindauga og var fallen i djup svevn, då Paulus drog samtalen so lenge ut, og i svevnen datt han ut og sturta ned frå tridje høgdi og vart teken upp livlaus.

10 Paul went down, and fell upon him, and embracing him said, "Do not be troubled, for his life is in him."

Men Paulus gjekk ned og kasta seg yver honom og tok honom i famnen og sagde: «Ståka ikkje! for sjæli hans er i honom.»

11 When he had gone up, and had broken bread, and eaten, and had talked with them a long while, even until break of day, he departed.

So gjekk han upp att og braut brødet og åt av det; og då han hadde tala med deim ei lang stund heilt til dagsprett, drog han av stad.

12 They brought the boy in alive, and were greatly comforted.

Dei førde guten livande burt og vart storleg trøysta.

13 But we who went ahead to the ship set sail for Assos, intending to take Paul aboard there, for he had so arranged, intending himself to go by land.

Me hadde då gjenge um bord i skipet og siglde av til Assus og skulde taka Paulus um bord der; for so hadde han påbode, då han sjølv vilde ganga.

14 When he met us at Assos, we took him aboard, and came to Mitylene.

Då han so kom til oss i Assus, tok me honom um bord og kom til Mitylene;

15 Sailing from there, we came the following day opposite Chios. The next day we landed at Samos, and the day after we came to Miletus.

og derifrå siglde me og kom dagen etter beint utfor Kios; andre dagen kom me til Samos, og då me hadde drygt ei stund i Trogillium, kom me dagen etter til Milet.

16 For Paul had determined to sail past Ephesus, that he might not have to spend time in Asia; for he was hastening, if it were possible for him, to be in Jerusalem on the day of Pentecost.

For Paulus hadde sett seg fyre å sigla utanum Efesus, so han ikkje skulde spilla tid i Asia; for han trøytte seg etter å nå Jerusalem til kvitsundagen, um det var mogelegt for honom.

17 From Miletus he sent to Ephesus, and called to himself the elders of the church.

Frå Milet sende han so bod til Efesus og kalla til seg dei eldste for kyrkjelyden.

18 When they had come to him, he said to them, "You yourselves know, from the first day that I set foot in Asia, how I was with you all the time,

Då dei var komne til honom, sagde han til deim: «De veit korleis mi ferd hjå dykk hev vore heile tidi, alt frå fyrste dagen eg kom til Asia,

19 serving the Lord with all humility, with many tears, and with trials which happened to me by the plots of the Jews;

at eg tente Herren med all audmykt og med tåror og i freistingar, som meinråderne frå jødarne førde yver meg,

20 how I did not hold back from declaring to you anything that was profitable, and teaching you publicly and from house to house,

korleis eg ikkje heldt att noko av det som kunde vera dykk til gagn, men forkynte dykk det og lærde dykk det for ålmenta og heime i husi,

21 testifying both to Jews and to Greeks repentance toward God, and faith toward our Lord Jesus.

med di eg vitna både for jødar og grækarar um umvendingi til Gud og trui på vår Herre Jesus Kristus.

22 And now, look, compelled by the Spirit, I am going to Jerusalem, not knowing what will happen to me there;

Og no, sjå, bunden av Anden dreg eg til Jerusalem, og veit ikkje kva som der skal møta meg,

23 except that the Holy Spirit testifies in every city, saying that bonds and afflictions wait for me.

utan det at den Heilage Ande i by etter by vitnar for meg og segjer at band og trengslor ventar meg.

24 But I make my life an account of nothing precious to myself, so that I may finish my race, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to fully testify to the Good News of the grace of God.

Men for meg sjølv agtar eg ikkje mitt liv eit ord verdt, når eg berre kann fullføra mitt laup og den tenesta som eg fekk av Herren Jesus: å vitna um evangeliet um Guds nåde.

25 "And now, look, I know that you all, among whom I went about proclaiming the kingdom, will see my face no more.

Og no, sjå, eg veit at de ikkje meir skal sjå mi åsyn, alle de som eg gjekk um imillom og forkynte Guds rike.

26 Therefore I testify to you today that I am innocent of everyone's blood,

Difor vitnar eg for dykk på denne dagen at eg er rein for alle manns blod.

27 for I did not hold back from declaring to you the whole plan of God.

For ikkje heldt eg noko undan, men eg forkynte dykk heile Guds råd.

28 Watch out for yourselves and to all the flock, in which the Holy Spirit has made you overseers, to shepherd the church of God which he purchased with his own blood.

Gjev då agt på dykk sjølve og på heile den hjord som den Heilage Ande sette dykk til tilsynsmenner i til å vakta Guds kyrkjelyd, som han vann seg med sitt eige blod!

29 For I know that after my departure, vicious wolves will enter in among you, not sparing the flock.

Eg veit at etter min burtgang skal det koma inn millom dykk ville vargar, som ikkje sparer hjordi.

30 Men will arise from among your own selves, speaking perverse things, to draw away the disciples after them.

Ja, frå dykk sjølve skal det koma fram folk som fer med forvend tale og vil lokka læresveinarne etter seg.

31 Therefore watch, remembering that for a period of three years I did not cease to admonish everyone night and day with tears.

Vak difor, og kom i hug at eg tri år natt og dag ikkje heldt upp med å påminna kvar ein med tåror!

32 Now I entrust you to God, and to the word of his grace, which is able to build up, and to give you the inheritance among all those who are sanctified.

Og no legg eg dykk yver på Gud og hans nådeord, han som hev magt til å uppbyggja dykk og gjeva dykk arvlut bland alle deim som hev vorte helga.

33 I coveted no one's silver, or gold, or clothing.

Ingen manns sylv eller gull eller klædnad hev eg kravt.

34 You yourselves know that these hands served my necessities, and those who were with me.

De veit sjølve at det som eg sjølv trong, og dei som var med meg, det hev desse henderne arbeidt for.

35 In all things I gave you an example, that so laboring you ought to help the weak, and to remember the words of the Lord Jesus, that he himself said, 'It is more blessed to give than to receive.'"

I alle måtar synte eg dykk, at soleis skal me med strævsamt arbeid vera til hjelp for dei veike og hugsa på Herren Jesu ord, som han sjølv hev sagt: «Det er sælare å gjeva enn å taka.»»

36 When he had spoken these things, he knelt down and prayed with them all.

Då han hadde sagt dette, fall han på kne og bad saman med deim alle.

37 They all wept a lot, and fell on Paul's neck and kissed him,

Då brast dei alle i sterk gråt og fall Paulus um halsen og kysste honom.

38 sorrowing most of all because of the word which he had spoken, that they should see his face no more. And they accompanied him to the ship.

Og mest vondt gjorde deim det ordet han hadde sagt, at dei ikkje meir skulde få sjå hans åsyn. So fylgde dei honom til skipet.