2 Corinthians 5

1 For we know that if the earthly house of our tent is dissolved, we have a building from God, a house not made with hands, everlasting, in the heavens. (aiōnios g166)

For me veit, at um vår likams jordiske hus vert nedrive, so hev me ein bygnad av Gud, eit hus som ikkje er gjort med hender, ævelegt i himmelen. (aiōnios g166)

2 For truly in this we groan, longing to be clothed with our habitation which is from heaven,

For ogso medan me er i dette huset, sukkar me, av di me stundar etter å verta yverklædde med vårt hus frå himmelen,

3 since, after we have put it on, we will not be found naked.

so sant me skal verta funne påklædde, ikkje nakne.

4 For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.

For me som er i denne hytta, sukkar under byrdi, av di me ikkje vil verta avklædde, men yverklædde, so det døyelege kann verta gløypt av livet.

5 Now he who made us for this very thing is God, who also gave to us the down payment of the Spirit.

Men den som laga oss just til dette, er Gud, som og gav oss Anden til pant.

6 Therefore, we are always confident and know that while we are at home in the body, we are absent from the Lord;

Difor er me alltid frimodige, og veit, at so lenge me er heime i likamen, er me burte frå Herren;

7 for we walk by faith, not by sight.

for me ferdast i tru, men ikkje i syn.

8 We are of good courage, I say, and are willing rather to be absent from the body, and to be at home with the Lord.

Me er då frimodige og hyggjer oss meir til å koma burt frå likamen og koma heim til Herren.

9 Therefore also we make it our aim, whether at home or absent, to be well pleasing to him.

Difor, anten me er heime eller burte, set me vår æra i å vera honom til hugnad.

10 For we must all appear before the judgment seat of Christ; that each one may receive the things in the body, according to what he has done, whether good or bad.

For me skal alle verta openberra for Kristi domstol, so kvar kann få att det som er verka ved likamen, etter det han hev gjort, anten godt eller vondt.

11 Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade people, but we are revealed to God; and I hope that we are revealed also in your consciences.

Då me soleis kjenner otten for Herren, prøver me å vinna menneskje, men for Gud er me openberre; eg vonar og å vera openberr for dykkar samvit.

12 We are not commending ourselves to you again, but speak as giving you occasion of boasting on our behalf, that you may have something to answer those who boast in appearance, and not in heart.

Ikkje rosar me oss sjølve atter for dykk, men me gjev dykk høve til å rosa dykk av oss, so de kann hava noko å setja imot deim som rosar seg av det dei er i det ytre og ikkje i hjarta.

13 For if we are out of control, it is for God. If we are in a reasonable way, it is for you.

For um me er frå vitet, so er det for Gud, og um me er med sans og samling, so er det for dykk.

14 For the love of Christ constrains us; because we judge thus, that one died for all, therefore all died.

For Kristi kjærleik tvingar oss,

15 He died for all, that those who live should no longer live to themselves, but to him who for their sakes died and rose again.

då me hev gjort upp med oss sjølve at ein døydde for alle, difor hev dei alle døytt. Og han døydde for alle, so dei som liver, ikkje lenger skal liva for seg sjølve, men for honom som døydde og stod upp att for deim.

16 Therefore we know no one after the flesh from now on. Even though we have known Christ after the flesh, yet now we no longer know him in this way.

Difor kjenner me heretter ikkje nokon etter kjøtet; um me og hev kjent Kristus etter kjøtet, so kjenner me honom no ikkje lenger soleis.

17 Therefore if anyone is in Christ, he is a new creation. The old things have passed away. Look, new things have come.

Difor, um nokon er i Kristus, so er han ein ny skapning; det gamle hev forgjengest, sjå, alt hev vorte nytt!

18 But all things are of God, who reconciled us to himself through Jesus Christ, and gave to us the ministry of reconciliation;

Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med seg sjølv ved Kristus og gav oss forlikstenesta.

19 namely, that God was in Christ reconciling the world to himself, not counting their trespasses against them, and having committed to us the word of reconciliation.

For i Kristus forlikte Gud verdi med seg sjølv, so han ikkje tilreknar deim misgjerningarne deira, og hev lagt forliksordet ned i oss.

20 We are therefore ambassadors on behalf of Christ, as though God were making his appeal through us. We implore you on behalf of Christ, be reconciled to God.

So er me då sendebod i staden for Kristus, liksom Gud sjølv gav fyreteljing gjenom oss. Me bed i staden for Kristus: Lat dykk forlika med Gud!

21 For him who knew no sin he made to be sin on our behalf; so that in him we might become the righteousness of God.

Den som ikkje visste av synd, hev han gjort til synd for oss, so me skal verta rettferdige for Gud i honom.