1 Corinthians 10
1 Now I would not have you ignorant, brothers, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
Men eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at federne våre var alle under skyi og gjekk alle gjenom havet
2 and were all baptized into Moses in the cloud and in the sea;
og vart alle døypte til Moses i skyi og havet,
3 and all ate the same spiritual food;
og dei åt alle den same åndelege maten
4 and all drank the same spiritual drink. For they drank of a spiritual rock that followed them, and the rock was Christ.
og drakk alle den same åndelege drykken; for dei drakk av det åndelege berget som fylgde deim; og berget var Kristus.
5 However with most of them, God was not well pleased, for they were overthrown in the wilderness.
Men like vel hadde Gud ikkje hugnad i dei fleste av deim; for dei vart nedslegne i øydemarki.
6 Now these things were our examples, to the intent we should not lust after evil things, as they also lusted.
Men desse ting hev vorte fyredøme for oss, so ikkje me skal trå etter det vonde liksom dei trådde.
7 Neither be idolaters, as some of them were. As it is written, "The people sat down to eat and drink, and rose up to play."
Vert ikkje heller avgudsdyrkarar liksom nokre av deim! som skrive stend: «Folket sette seg ned til å eta og drikka og stod upp til å leika.»
8 Neither let us commit sexual immorality, as some of them committed, and in one day twenty-three thousand fell.
Lat oss ikkje heller driva hor, liksom nokre av deim dreiv hor og fall på ein dag tri og tjuge tusund!
9 Neither let us test the Christ, as some of them tested, and perished by the serpents.
Lat oss ikkje heller freista Kristus, liksom nokre av deim freista honom og vart tynte av hoggormar!
10 Neither grumble, as some of them also grumbled, and perished by the destroyer.
Murra ikkje heller, liksom nokre av deim murra og vart tynte av tynaren!
11 Now these things happened to them by way of example, and they were written for our admonition, on whom the ends of the ages have come. (aiōn g165)
Men dette hende deim som fyredøme, men det er skrive til påminning for oss som dei siste tider er komne til. (aiōn g165)
12 Therefore let him who thinks he stands be careful that he does not fall.
Difor, den som tykkjer han stend, han sjå til at han ikkje fell!
13 No temptation has taken you except what is common to humanity. God is faithful, who will not allow you to be tempted above what you are able, but will with the temptation also make the way of escape, that you may be able to endure it.
Dykk hev ingi freisting råka som menneskje ikkje kann bera; men Gud er trufast, som ikkje skal lata dykk verta freista utyver det de toler, men skal gjera både freistingi og utgangen slik at de kann halda det ut.
14 Therefore, my beloved, flee from idolatry.
Difor, mine kjære, fly frå avgudsdyrkingi!
15 I speak as to wise people. Judge what I say.
Eg talar som til skynsame folk. Døm sjølv um det eg segjer!
16 The cup of blessing which we bless, is it not a sharing of the blood of Christ? The bread which we break, is it not a sharing of the body of Christ?
Velsigningskalken som me velsignar, er han ikkje samfund med Kristi blod? Brødet som me bryt, er det ikkje samfund med Kristi likam?
17 Because there is one loaf of bread, we, who are many, are one body; for we all partake of the one loaf of bread.
Av di der er eitt brød, er me ein likam, endå me er mange; for me er alle samhavande i det eine brødet.
18 Consider Israel according to the flesh. Do not those who eat the sacrifices participate in the altar?
Sjå til Israel etter kjøtet! Hev ikkje dei som et offeri, samfund med altaret?
19 What am I saying then? That a thing sacrificed to idols is anything, or that an idol is anything?
Kva meiner eg so? At avgudsoffer til? eller at ein avgud er til?
20 But I say that the things which pagans sacrifice, they sacrifice to demons, and not to God, and I do not desire that you would have fellowship with demons.
Nei, men at det dei ofrar, det ofrar dei til vonde ånder og ikkje til Gud; men eg vil ikkje at de skal koma i samfund med dei vonde ånder.
21 You cannot both drink the cup of the Lord and the cup of demons. You cannot both partake of the table of the Lord, and of the table of demons.
De kann ikkje drikka kalken til Herren og kalken til vonde ånder; de kann ikkje hava bordsamlag med Herren og bordsamlag med vonde ånder.
22 Or do we provoke the Lord to jealousy? Are we stronger than he?
Eller torer me eggja Herren til harm? Me er då vel ikkje sterkare enn han?
23 "All things are lawful," but not all things are profitable. "All things are lawful," but not all things build up.
Alt hev eg lov til, men ikkje alt gagnar. Alt hev eg lov til, men ikkje alt uppbyggjer.
24 Let no one seek his own, but his neighbor's good.
Ingen søkje bate for seg sjølv, men det som batar den andre!
25 Whatever is sold in the butcher shop, eat, asking no question for the sake of conscience,
Et alt som vert selt i slagtarbudi, og spør ikkje meir um det for samvitet skuld!
26 for "the earth is the Lord's, and its fullness."
For jordi og alt det som fyller henne, høyrer Herren til.
27 But if one of those who do not believe invites you to a meal, and you are inclined to go, eat whatever is set before you, asking no questions for the sake of conscience.
Og um nokon av dei vantruande bed dykk til gjest, og de vil ganga dit, so et alt som vert framsett for dykk, og spør ikkje meir um det for samvitet skuld!
28 But if anyone says to you, "This was offered to idols," do not eat it for the sake of the one who told you, and for the sake of conscience.
Men um nokon segjer til dykk: «Dette er avgudsoffer, » so et ikkje, for hans skuld som fortalde det, og for samvitet skuld.
29 Conscience, I say, not your own, but the other's conscience. For why is my liberty judged by another conscience?
Samvitet, segjer eg, ikkje eins eige, men samvitet hjå den andre. For kvi skal min fridom dømast av annan manns samvit?
30 If I partake with thankfulness, why am I denounced for that for which I give thanks?
Um eg et med takk, kvi skal eg då verta spotta for det som eg takkar for?
31 Whether therefore you eat, or drink, or whatever you do, do all to the glory of God.
Anten de so et eller drikk, eller kva de gjer, so gjer alt til Guds æra!
32 Give no occasions for stumbling, either to Jews, or to Greeks, or to the church of God;
Ver ikkje til meinstøyt korkje for jødar eller grækarar eller for Guds kyrkja,
33 even as I also please all people in all things, not seeking my own profit, but the profit of the many, that they may be saved.
liksom eg og i alt strævar å tekkjast alle, då eg ikkje søkjer det som er gagnlegt for meg sjølv, men for dei mange, at dei må verta frelste.
