Matthew 26
1 And it happened, when Yeshua had finished all these words, that he said to his disciples,
Då Jesus hadde tala alle desse ordi, sagde han til læresveinarne:
2 "You know that after two days the Passover is coming, and the Son of Man will be delivered up to be crucified."
«De veit at um tvo dagar er det påske; då skal Menneskjesonen gjevast i henderne på uvenerne sine, og dei skal krossfesta honom.»
3 Then the chief priests and the scribes and the elders of the people gathered together in the court of the high priest, who was called Qayapha.
Då var det dei øvste prestarne og styresmennerne for folket kom saman i garden åt øvstepresten - han heitte Kajafas -
4 They took counsel together that they might take Yeshua by deceit, and kill him.
og lagde yver at dei vilde gripa Jesus med list og slå honom i hel.
5 But they said, "Not during the feast, lest a riot occur among the people."
«Men ikkje med helgi!» sagde dei; «elles kunde det verta upplaup millom folket.»
6 Now when Yeshua was in Beth-Naiya, in the house of Shimon the leper,
Medan Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon,
7 a woman came to him having an alabaster jar of very expensive ointment, and she poured it on his head as he sat at the table.
kom det ei kvinna burt til honom med ei alabaster-krukka full av kosteleg salve; den helte ho ut på hovudet hans då han sat til bords.
8 But when the disciples saw this, they were indignant, saying, "Why this waste?
Då læresveinarne såg det, vart dei harme og sagde: «Kva skal slik øyding vera til?
9 For this ointment might have been sold for much, and given to the poor."
Dette kunde vore selt for mange pengar og gjeve til dei fatige.»
10 However, knowing this, Yeshua said to them, "Why do you trouble the woman? Because she has done a good work for me.
Jesus gådde det og sagde til deim: «Kvi er de leide med henne? Ho hev då gjort ei god gjerning mot meg.
11 For you always have the poor with you; but you do not always have me.
Dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.
12 For in pouring this ointment on my body, she did it to prepare me for burial.
Då ho slo denne salven ut yver likamen min, då vilde ho bu meg til jordferdi mi.
13 Truly I tell you, wherever this Good News is preached in the whole world, what this woman has done will also be spoken of as a memorial of her."
Det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi dette evangeliet vert kunngjort, der skal dei og tala um det ho hev gjort, so alle skal minnast henne.»
14 Then one of the twelve, who was called Yehudah Sekariuta, went to the chief priests,
Då gjekk ein av dei tolv, han som heitte Judas Iskariot, til dei øvste prestarne
15 and said, "What are you willing to give me, that I should deliver him to you?" They weighed out for him thirty pieces of silver.
og sagde: «Kva vil de gjeva meg, so skal eg laga det so at de fær honom i dykkar magt?» Då talde dei upp tretti sylvdalar til honom.
16 From that time he sought opportunity to betray him.
Og frå den stundi søkte han eit høve til å gjeva Jesus i henderne deira.
17 Now on the first day of unleavened bread, the disciples came to Yeshua, saying, "Where do you want us to prepare for you to eat the Passover?"
Den fyrste dagen i søtebrødhelgi kom læresveinarne til Jesus og sagde: «Kvar vil du me skal laga til påskemålet åt deg?»
18 He said, "Go into the city to a certain person, and tell him, 'The Teacher says, "My time is near. I will keep the Passover at your house with my disciples."'"
Han svara: «Gakk inn i byen til den mannen de veit, og seg med honom: «Meisteren segjer: Det lid innpå tidi for meg; eg vil halda påske hjå deg med læresveinarne mine.»»
19 The disciples did as Yeshua commanded them, and they prepared the Passover.
Og læresveinarne gjorde som Jesus sagde, og laga til påskemålet.
20 Now when evening had come, he was reclining at the table with the twelve.
Då det vart kveld, sette han seg til bords med dei tolv.
21 As they were eating, he said, "Truly I tell you that one of you will betray me."
Og med dei sat og åt, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg.»
22 They were exceedingly sorrowful, and each began to ask him, "It is not me, is it, Lord?"
Då vart dei reint ille ved, og tok til å spyrja honom, kvar for seg: «Det er då vel ikkje eg, Herre?»
23 He answered, "He who dipped his hand with me in the dish, the same will betray me.
«Den som duppa med meg i fatet, han er det som vil svika meg, » svara Jesus.
24 The Son of Man goes, even as it is written of him, but woe to that man through whom the Son of Man is betrayed. It would be better for that man if he had not been born."
«Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som svik Menneskjesonen! Det var betre for den mannen um han aldri var fødd.»
25 Yehudah, who betrayed him, answered, "It is not me, is it, Rabbi?" He said to him, "You said it."
Då tok Judas, svikaren, til ords og sagde: «Det er då vel ikkje eg, rabbi?» «No sagde du det sjølv, » svara han.
26 As they were eating, Yeshua took bread, gave thanks for it, and broke it. He gave to the disciples, and said, "Take, eat; this is my body."
Med dei sat til bords, tok Jesus brødet, og signa det og braut det, og gav læresveinarne og sagde: «Tak, og et! Dette er likamen min.»
27 He took a cup, gave thanks, and gave to them, saying, "All of you drink it,
Og han tok kalken, og takka, og gav deim og sagde: «Drikk av det alle!
28 for this is my blood of the new covenant, which is poured out for many for the forgiveness of sins.
Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange til forlating for synderne.
29 But I tell you that I will not drink of this fruit of the vine from now on, until that day when I drink it anew with you in my Father's Kingdom."
Eg segjer dykk, at heretter skal eg’kje drikka av denne druvesafti, fyrr den dagen eg drikk henne ny med dykk i riket åt far min.»
30 When they had sung the hymn, they went out to the Mount of Olives.
Då dei so hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
31 Then Yeshua said to them, "All of you will be made to stumble because of me tonight, for it is written, 'I will strike the shepherd, and the sheep of the flock will be scattered.'
Då segjer Jesus til deim: «I denne natti kjem de alle til å styggjast ved meg og forlata meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og saueflokken skal spreidast.»
32 But after I am raised up, I will go before you into Galila."
Men når eg hev stade upp att, skal eg fara fyre dykk til Galilæa.»
33 But Kipha answered him, "Even if all will be made to stumble because of you, I will never be made to stumble."
Då tok Peter til ords og sagde: «Um alle styggjest ved deg, so skal eg aldri styggjast.»
34 Yeshua said to him, "Truly I tell you that tonight, before the rooster crows, you will deny me three times."
«Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «Fyrr hanen gjel i natt, kjem du til å avneitta meg tri gonger.»
35 Kipha said to him, "Even if I must die with you, I will not deny you." All of the disciples also said likewise.
Men Peter sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg aldri avneitta deg.» Like eins sagde alle læresveinarne.
36 Then Yeshua came with them to a place called Gadsiman, and said to his disciples, "Sit here, while I go there and pray."
So kom Jesus med læresveinarne til ein stad som heiter Getsemane. Då sagde han til deim: «Sit her med eg gjeng der burt og bed!»
37 He took with him Kipha and the two sons of Zabedai, and began to be sorrowful and severely troubled.
Og han tok med seg Peter og båe Sebedæus-sønerne, og tok til å syrgja og kvidast.
38 Then he said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch with me."
So segjer han til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak med meg!»
39 He went forward a little, fell on his face, and prayed, saying, "My Father, if it is possible, let this cup pass away from me; nevertheless, not what I desire, but what you desire."
Og han gjekk eit lite stykke fram, og lagde seg ned på kne og bad: «Far, er det råd, so lat denne skåli takast ifrå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
40 He came to the disciples, and found them sleeping, and said to Kipha, "What, could you not watch with me for one hour?
Då han kom attende til læresveinarne, såg han at dei sov. Då sagde han til Peter: «So var de’kje god til å vaka ein time med meg!
41 Watch and pray, that you do not enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak."
Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
42 Again, a second time he went away, and prayed, saying, "My Father, if this cannot pass away unless I drink it, your desire be done."
So gjekk han burt att andre gongen og bad: «Far, kann ikkje dette takast ifrå meg, og lyt eg tøma skåli, so lat det vera som du vil!»
43 He came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.
Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att; for augo deira var tunge av svevn.
44 He left them again, went away, and prayed a third time, saying the same words.
Då let han dei vera og gjekk burt att og bad tridje gongen same bøni.
45 Then he came to the disciples, and said to them, "Sleep on now, and take your rest. Look, the hour is near, and the Son of Man is betrayed into the hands of sinners.
So kom han att og sagde til læresveinarne: «De søv og kviler, de! Sjå no er stundi komi, og Menneskjesonen skal gjevast yver i syndarhender.
46 Arise, let us be going. Look, he who betrays me is near."
Statt upp, og lat oss ganga! Svikaren er ikkje langt undan.»
47 While he was still speaking, look, Yehudah, one of the twelve, came, and with him a large crowd with swords and clubs, from the chief priests and elders of the people.
Fyrr han hadde tala ut, kom Judas, ein av dei tolv, og med honom ein stor flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og styresmennerne.
48 Now he who betrayed him gave them a sign, saying, "Whoever I kiss, he is the one. Seize him."
Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Han som eg kysser, han er det; honom skal de taka!»
49 Immediately he came to Yeshua, and said, "Greetings, Rabbi." and kissed him.
Og med det same gjekk han fram til Jesus og sagde: «Heil og sæl, rabbi!» og kysste honom.
50 Yeshua said to him, "Friend, why are you here?" Then they came and laid hands on Yeshua, and took him.
Jesus sagde til honom: «Kvi er du her, venen min?» So gjekk dei innåt og lagde hand på Jesus og greip honom.
51 And look, one of those who were with Yeshua stretched out his hand, and drew his sword, and struck the servant of the high priest, and struck off his ear.
Men ein av deim som var med honom, tok og drog sverdet sitt, og hogg av øyra på tenaren åt øvstepresten.
52 Then Yeshua said to him, "Put your sword back into its place, for all those who take the sword will die by the sword.
Då sagde Jesus til honom: «Stikk sverdet ditt i slira! for alle som grip til sverdet, skal falla for sverdet.
53 Or do you think that I could not ask my Father, and he would even now send me more than twelve legions of angels?
Eller trur du’kje eg kunde beda far min, og han i denne stundi vilde senda meg meir enn tolv herar med englar?
54 How then would the Scriptures be fulfilled that it must be so?"
Men korleis skulde då skrifterne sannast, dei som segjer at dette lyt henda?»
55 In that hour Yeshua said to the crowds, "Have you come out as against a robber with swords and clubs to seize me? I sat daily in the temple teaching, and you did not arrest me.
I same stundi sagde Jesus til flokken: «De kjem med sverd og stavar og grip meg, som eg skulde vera ein røvar. Dag etter dag sat eg i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje.
56 But all this has happened, that the Scriptures of the prophets might be fulfilled." Then all the disciples left him, and fled.
Men alt dette hev hendt av di det laut sannast det som profetarne hev skrive.» Då tok alle læresveinarne ut, og rømde ifrå honom.
57 Those who had taken Yeshua led him away to Qayapha the high priest, where the scribes and the elders were gathered together.
Dei som hadde gripe Jesus, førde honom til Kajafas, øvstepresten; der var dei skriftlærde og styresmennerne samla.
58 But Kipha followed him from a distance, to the court of the high priest, and entered in and sat with the officers, to see the end.
Peter fylgde eit langt stykke etter, og då han kom til garden åt øvstepresten, gjekk han inn og sette seg hjå tenarane - han vilde sjå korleis det gjekk.
59 Now the chief priests and the whole council sought false testimony against Yeshua so they could put him to death;
Dei øvste prestarne og heile det Store Rådet leita etter range vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet;
60 and they found none, even though many false witnesses came forward. But afterward two came forward,
men endå mange falske vitne stod fram, fekk dei ikkje noko på honom. Endeleg kom det tvo som sagde:
61 and said, "This man said, 'I am able to destroy the temple of God, and to build it in three days.'"
«Denne mannen hev sagt: «Eg kann riva ned Guds tempel og byggja det upp att på tri dagar.»»
62 The high priest stood up, and said to him, "Have you no answer? What is this that these testify against you?"
Og øvstepresten reiste seg og sagde til honom: «Svarar du inkje? Kva er det desse vitnar imot deg?»
63 But Yeshua held his peace. The high priest answered him, "I adjure you by the living God, that you tell us whether you are the Meshikha, the Son of God."
Men Jesus tagde. Då tok øvstepresten til ords og sagde: «Ved den livande Gud - seg oss: Er du Messias, Guds Son?»
64 Yeshua said to him, "You have said it. Nevertheless, I tell you, after this you will see the Son of Man sitting at the right hand of Power, and coming on the clouds of the sky."
Og Jesus svara: «Du hev sjølv sagt det. Men det segjer eg dykk: Frå denne stundi skal de sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma i himmelskyerne.»
65 Then the high priest tore his clothing, saying, "He has spoken blasphemy. Why do we need any more witnesses? See, now you have heard his blasphemy.
Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Han hev spotta Gud! Kva skal me med fleire vitne? No høyrde de gudsspottingi.
66 What do you think?" They answered, "He is worthy of death."
Kva meiner no de?» «Han er skuldig til å døy, » svara dei.
67 Then they spit in his face and beat him with their fists, and some slapped him,
So sputta dei honom i andlitet og slo honom, sume med nevarne og sume med stavar,
68 saying, "Prophesy to us, you Meshikha. Who hit you?"
og sagde: «Seg oss, Messias: Kven var det som slo deg?»
69 Now Kipha was sitting outside in the courtyard, and a servant girl came to him, saying, "You were also with Yeshua, the Galilean."
Medan sat Peter utanfor, i gardsromet. Då kom det ei tenestgjenta burt til honom og sagde: «Du var og med Jesus, galilæaren.»
70 But he denied it before them all, saying, "I do not know what you are talking about."
Men han neitta so alle høyrde det, og sagde: «Eg veit ikkje kva du talar um.»
71 And when he had gone out onto the porch, another girl saw him, and said to those who were there, "This man also was with Yeshua the Natsraya."
So gjekk han ut i portromet. Der fekk ei onnor gjenta sjå honom, og sagde til deim som var der: «Han var og med Jesus, nasaræaren.»
72 Again he denied it with an oath, "I do not know the man."
Då neitta han atter, og sagde med ein eid: «Eg kjenner ikkje den mannen.»
73 After a little while those who stood by came and said to Kipha, "Surely you are also one of them, for your accent makes you known."
Eit lite bil etter kom dei som stod der innåt, og sagde til Peter: «Ja menn er du og ein av deim! Det kann ein høyra på målet ditt.»
74 Then he began to curse and to swear, "I do not know the man." Immediately the rooster crowed.
Då sette han i og banna og svor: «Eg kjenner ikkje den mannen!» Og med det same gol hanen.
75 Kipha remembered the word which Yeshua had said, "Before the rooster crows, you will deny me three times." He went out and wept bitterly.
Då kom Peter i hug dei ordi Jesus hadde sagt til honom: «Fyrr hanen gjel, skal du hava avneitta meg tri gonger.» Og han gjekk ut og gret sårt.
