Job 9
1 Then Job answered,
Da tok Job til orde og sa:
2 "Truly I know that it is so, but how can man be just with God?
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 If he is pleased to contend with him, he can't answer him one time in a thousand.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 For he is wise in heart, and mighty in strength: who has hardened himself against him, and prospered?
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 He removes the mountains, and they do not know it, when he overturns them in his anger.
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 He shakes the earth out of its place. Its pillars tremble.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 He commands the sun, and it doesn't rise, and seals up the stars.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 He alone stretches out the heavens, and treads on the waves of the sea.
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 He makes Osh, Kesil, and Kimah, and the chambers of the south.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 He does great things past finding out; yes, marvelous things without number.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 Look, he goes by me, and I do not see him. He passes on also, but I do not perceive him.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 Look, he snatches away. Who can hinder him? Who will ask him, 'What are you doing?'
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 "God will not withdraw his anger. The helpers of Rahab stoop under him.
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 How much less shall I answer him, And choose my words to argue with him?
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 Though I were righteous, yet I wouldn't answer him. I would make petition to my judge.
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 If I had called, and he had answered me, yet I wouldn't believe that he listened to my voice.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 For he bruises me with a storm, and multiplies my wounds without cause.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 He will not allow me to catch my breath, but fills me with bitterness.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 If it is a matter of strength, look, he is mighty. And if of justice, who will summon him?
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 Though I am righteous, my own mouth shall condemn me. Though I am blameless, it shall prove me perverse.
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 I am blameless. I do not regard myself. I despise my life.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 "It is all the same. Therefore I say he destroys the blameless and the wicked.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 If the scourge kills suddenly, he will mock at the trial of the innocent.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 The earth is given into the hand of the wicked. He covers the faces of its judges. If not he, then who is it?
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 "Now my days are swifter than a runner. They flee away, they see no good,
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 They have passed away as the swift ships, as the eagle that swoops on the prey.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 If I say, 'I will forget my complaint, I will put off my sad face, and cheer up;'
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 I am afraid of all my sorrows, I know that you will not hold me innocent.
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 I shall be condemned. Why then do I labor in vain?
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 If I wash myself with snow water, and cleanse my hands with lye,
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 yet you will plunge me in the ditch. My own clothes shall abhor me.
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 For he is not a man, as I am, that I should answer him, that we should come together in judgment.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 There is no umpire between us, that might lay his hand on us both.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 Let him take his rod away from me. Let his terror not make me afraid;
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 then I would speak, and not fear him, for I am not so in myself.
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
