< Job 11 >
1 Then Zophar, the Naamathite, answered,
Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
2 "Shouldn't the multitude of words be answered? Should a man full of talk be justified?
«Skal slik ei svalling ei få svar? Skal slik ein storpratar få rett?
3 Should your boastings make men hold their peace? When you mock, shall no man make you ashamed?
Skal menner for din ordflaum tegja? Skal du få spotta utan skjemsla?
4 For you say, 'My doctrine is pure. I am clean in your eyes.'
Du segjer: «Rein er læra mi, eg skuldfri er i dine augo.»
5 But oh that God would speak, and open his lips against you,
Men dersom berre Gud vil tala og opna munnen sin mot deg,
6 that he would show you the secrets of wisdom. For true wisdom has two sides. Know therefore that God exacts of you less than your iniquity deserves.
og syna deg sin løynde visdom, kor han eig vit i dobbelt mål! Då skulde du nok skyna at Gud gjev deg noko til av syndi.
7 "Can you fathom the mystery of God? Or can you probe the limits of Shaddai?
Skal tru Guds tankedjup du kjenner? Hev du nått fram til Allvalds grensa?
8 They are high as heaven. What can you do? They are deeper than Sheol. What can you know? (Sheol )
Høgar’ enn himmelen - kva gjer du? Djupar’ enn helheimen - kva veit du? (Sheol )
9 Its measure is longer than the earth, and broader than the sea.
Lenger enn jordi strekkjer seg og breidare enn havet sjølv.
10 If he passes by, or confines, or convenes a court, then who can oppose him?
Når han skrid fram og legg i lekkjor, stemnar til doms, kven stoggar honom?
11 For he knows false men. He sees iniquity also, even though he doesn't consider it.
Han kjenner deim som talar lygn; han ser den falske utan leiting.
12 An empty-headed man becomes wise when a man is born as a wild donkey's colt.
Det tome hovud fær forstand, og asenfolen vert til mann.
13 "If you set your heart aright, stretch out your hands toward him.
Men vil du bu ditt hjarta rett og henderne mot honom breida
14 If iniquity is in your hand, put it far away. Do not let unrighteousness dwell in your tents.
og halda svik frå handa di og urett burte frå ditt tjeld,
15 Surely then you shall lift up your face without spot; Yes, you shall be steadfast, and shall not fear:
då kann du lyt’laust hovud lyfta, då stend du fast og ræddast ikkje;
16 for you shall forget your misery. You shall remember it as waters that are passed away.
då kann du gløyma all di møda, liksom ei elv som framum rann.
17 Life shall be clearer than the noonday. Though there is darkness, it shall be as the morning.
Klårar’ enn dagen stend ditt liv, og myrkret vert til morgongråe;
18 You shall be secure, because there is hope. Yes, you shall search, and shall take your rest in safety.
då er du trygg, då hev du von, du ottelaus til kvile gjeng.
19 Also you shall lie down, and none shall make you afraid. Yes, many shall court your favor.
Du ligg, og ingen upp deg skræmer, og mange vil deg gjerne tekkjast.
20 But the eyes of the wicked shall fail. They shall have no way to flee. Their hope shall be the giving up of the spirit."
Men augo veiknar på dei vonde; dei hev’kje nokor tilflugt meir, men ventar på å anda ut.»