Jeremiah 18

1 The word which came to Jeremiah from the LORD, saying,

Det ordet som kom til Jeremia frå Herren; han sagde:

2 "Arise, and go down to the potter's house, and there I will cause you to hear my words."

Statt upp og gakk ned til krusmakar-huset, og der skal eg lata deg høyra ordi mine.

3 Then I went down to the potter's house, and look, he was making a work on the wheels.

Eg gjekk då ned til huset åt krusmakaren, og sjå, han gjorde arbeidet sitt på svarveskiva.

4 When the vessel that he made of the clay was marred in the hand of the potter, he made it again another vessel, as seemed good to the potter to make it.

Vart det då ubrukande, kjeraldet som krusmakaren heldt på å gjera, so som det kann verta med leiret i handi på krusmakaren, so gjorde han det um att til eit anna kjerald, soleis som krusmakeren tykte det høvelegt.

5 Then the word of the LORD came to me, saying,

Då kom Herrens ord til meg; han sagde:

6 "'House of Israel, can't I do with you as this potter?' says the LORD. 'Look, as the clay in the potter's hand, so are you in my hand, house of Israel.'

Skulde eg ikkje kunna gjera med dykk, Israels hus, likeins som denne krusmakaren? segjer Herren. Sjå, likeins som leiret er i krusmakar-handi, so er de i mi hand, Israels hus.

7 At what instant I shall speak concerning a nation, and concerning a kingdom, to pluck up and to break down and to destroy it;

Stundom talar eg um eit folk og um eit rike, at eg vil ryskja upp og riva ned og leggja i øyde;

8 if that nation, concerning which I have spoken, turn from their evil, I will change my mind about the disaster that I thought to do to them.

men um det folket som eg tala um, vender um frå sin vondskap, då angrar eg det vonde som eg hadde tenkt å gjera det.

9 At what instant I shall speak concerning a nation, and concerning a kingdom, to build and to plant it;

Men stundom talar eg um eit folk og um eit rike, at eg vil byggja og planta.

10 if they do that which is evil in my sight, that they not obey my voice, then I will repent of the good, with which I said I would benefit them.

So gjer dei kann henda det som vondt er i mine augo, og høyrer ikkje på mi røyst: då angrar eg det gode som eg hadde sagt eg vilde gjera vel imot deim med.

11 Now therefore, speak to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, saying, 'Thus says the LORD: Look, I frame evil against you, and devise a device against you: return now everyone from his evil way, and amend your ways and your doings.'

Seg no då dette til Juda-mennerne og Jerusalems-buarne: So segjer Herren: Sjå, eg emnar på ei ulukka åt dykk og tenkjer ut meinråder mot dykk. Vend då um, kvar og ein frå sin vonde veg, og retta på vegarne dykkar og verki dykkar!

12 But they say, 'It is in vain; for we will walk after our own devices, and we will do everyone after the stubbornness of his evil heart.'"

Men dei segjer: «Fåfengt! for me vil fylgja våre eigne tankar, og kvar og ein vil gjera etter sitt harde vonde hjarta.»

13 Therefore thus says the LORD: "Ask now among the nations, who has heard such things; the virgin of Israel has done a very horrible thing.

Difor, so segjer Herren: Spør millom heidningfolki um nokon hev høyrt slikt. Ovleg grysjelege ting hev møyi Israel gjort.

14 Shall the snow of Lebanon fail from the rock of the field? Shall the cold waters that flow down from afar be dried up?

Bråner då Libanon-snøen brånar burt frå Markartinden, eller minkar den vellande uppkoma burt, den svale, rennande?

15 For my people have forgotten me, they have burned incense to false gods; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in byways, in a way not built up;

Men mitt folk hev gløymt meg, dei brenner røykjelse åt fåfengdi; og dei fekk deim til å snåva på vegarne sine, dei gamle vegarne, so dei gjekk på stigar, på ujamne vegar,

16 to make their land an astonishment, and a perpetual hissing; everyone who passes thereby shall be astonished, and shake his head.

so dei gjer landet sitt til ei skræma, ei æveleg spott; alle som fer der framum, vert forstøkte og rister hovudet.

17 I will scatter them as with an east wind before the enemy; I will show them the back, and not the face, in the day of their calamity."

Likeins som austanvinden vil eg spreida deim for fienden. Ryggen og ikkje andlitet skal eg syna deim på deira ulukke-dag.

18 Then they said, "Come, and let us make plans against Jeremiah; for the law shall not perish from the priest, nor counsel from the wise, nor the word from the prophet. Come, and let us strike him with the tongue, and let us not give heed to any of his words."

Då sagde dei: «Kom og lat oss leggja upp råder mot Jeremia! for det tryt ikkje på lov for presten, eller på råd for den vise, eller på ord for profeten. Kom, lat oss fella honom med våre tungor og ikkje bry oss det minste um det han segjer!»

19 "Give heed to me, LORD, and listen to the voice of those who contend with me.

Gjev gaum etter meg, Herre, og høyr på kor dei trættar med meg!

20 Shall evil be recompensed for good? For they have dug a pit for my soul. Remember how I stood before you to speak good for them, to turn away your wrath from them.

Skal ein løna godt med vondt? For dei hev grave ei grav for mitt liv. Kom i hug at eg stod for di åsyn og tala godt for deim, til å venda harmen din burt ifrå deim!

21 Therefore deliver up their children to the famine, and give them over to the power of the sword; and let their wives become childless, and widows; and let their men be slain of death, and their young men struck of the sword in battle.

Difor, gjev borni deira til svolten og lat sverdet få handsama deim, og gjer konorne deira barnlause og til enkjor, og lat mennerne deira verta drepne av sotti, og ungmenni deira slegne med sverd i striden!

22 Let a cry be heard from their houses, when you shall bring a troop suddenly on them; for they have dug a pit to take me, and hid snares for my feet.

Lat naudrop høyrast or husi deira når du let mordflokkar brått koma yver deim! For dei hev grave ei grav til å fanga meg i og lurt upp snaror for føterne mine.

23 Yet, LORD, you know all their counsel against me to kill me; do not forgive their iniquity, neither blot out their sin from your sight; but let them be overthrown before you; deal you with them in the time of your anger."

Men du, Herre, kjenner alle deira råder imot meg til å drepa meg; gjev deim ikkje til deira misgjerning, og lat ikkje deira synd verta utstroki for di åsyn! Lat deim stupa for di åsyn; i di vreide-tid gjere du upp med deim!