Hebrews 4

1 Let us fear therefore, lest perhaps anyone of you should seem to have come short of a promise of entering into his rest.

Lat oss difor taka oss i vare for at nokon av dykk skal synast å verta standande etter, då ein lovnad um å koma inn til hans kvila endå stend att.

2 For indeed we have had good news preached to us, even as they also did, but the word they heard did not profit them, because they were not united by faith with those who heard.

For fagnadbodet er og forkynt oss liksom hine; men deim gagna ikkje det ordet som dei høyrde, av di det ikkje ved trui var sameina med deim som høyrde det.

3 For we who have believed do enter into that rest, even as he has said, "As I swore in my wrath, they will not enter into my rest;" although the works were finished from the foundation of the world.

For me som er komne til trui, me gjeng inn til kvila etter det som han hev sagt: «So eg svor i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila, »» endå gjerningarne var fullførde alt sidan verdi var grunnlagd.

4 For he has said this somewhere about the seventh day, "And God rested on the seventh day from all his works;"

For han hev ein stad sagt so um den sjuande dagen: «Og Gud kvilde den sjuande dagen frå alle sine gjerningar.»

5 and in this place again, "They will not enter into my rest."

Og atter på denne staden: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»

6 Since therefore it remains for some to enter it, and they to whom the good news was before preached failed to enter in because of disobedience,

Då det soleis stend att, at nokre skal koma inn til henne, og dei som fyrst fekk fagnadbodet, ikkje kom inn for vantru skuld,

7 he again appoints a certain day, "Today," saying through Dawid so long a time afterward (just as has been said), "Today if you will hear his voice, do not harden your hearts."

so set han atter ein dag: «i dag, » med di han segjer ved David etter so lang tid, som sagt er: «I dag, um de høyrer hans røyst, so forherd ikkje dykkar hjarto!»

8 For if Joshua had given them rest, he would not have spoken afterward of another day.

For dersom Josva hadde ført deim til kvila, so hadde han ikkje tala um ein annan dag deretter.

9 There remains therefore a Sabbath rest for the people of God.

So stend det då att ei kviledagshelg for Guds folk.

10 For he who has entered into his rest has himself also rested from his works, as God did from his.

For den som er komen inn til hans kvila, han hev og fenge kvila frå sine gjerningar liksom Gud frå sine.

11 Let us therefore give diligence to enter into that rest, lest anyone fall after the same example of disobedience.

Lat oss difor leggja vinn på å koma inn til den kvila, so ikkje nokon skal falla etter det same fyredøme på vantru.

12 For the word of God is living, and active, and sharper than any two-edged sword, and piercing even to the dividing of soul and spirit, of both joints and marrow, and is able to discern the thoughts and intentions of the heart.

For Guds ord er livande og kraftigt og kvassare enn noko tvieggja sverd, og trengjer seg igjenom til dess det kløyver sjæl og ånd, ledmot og merg, og dømer hjartans tankar og råder,

13 There is no creature that is hidden from his sight, but all things are naked and laid open before the eyes of him with whom we have to do.

og ingen skapning er løynd for hans åsyn, men alt er nake og bert for hans augo som me hev å gjera med.

14 Having then a great high priest, who has passed through the heavens, Yeshua, the Son of God, let us hold tightly to our confession.

Sidan me då hev ein stor øvsteprest, som hev gjenge gjenom himlarne, Jesus, Guds Son, so lat oss halda fast på vedkjenningi!

15 For we do not have a high priest who cannot be touched with the feeling of our infirmities, but one who has been in all points tempted like we are, yet without sin.

For me hev ikkje ein øvsteprest som ikkje kann hava medynk med vår vesaldom, men ein som er røynd i alle ting i likning med oss, då utan synd.

16 Let us therefore draw near with boldness to the throne of grace, that we may receive mercy, and may find grace for help in time of need.

Lat oss difor med frimod ganga fram for nådens kongsstol, so me kann få miskunn og finna nåde til hjelp i rette tid!