Acts 16
1 He came also to Derbe and Lystra. And look, a certain disciple was there, named Timothy, the son of a Jewish woman who believed; but his father was a Greek.
Og han kom til Derbe og Lystra. Og sjå, der var det ein læresvein med namnet Timoteus, son åt ei truande jødisk kvinna og ein græsk far.
2 The brothers who were at Lystra and Iconium gave a good testimony about him.
Han hadde godt lov av brørne i Lystra og Ikonium.
3 Paul wanted to have him go out with him, and he took and circumcised him because of the Jews who were in those parts; for they all knew that his father was a Greek.
Honom vilde Paulus hava i fylgje med seg på ferdi, og han tok og umskar honom for dei jødar skuld som var på dei staderne, for dei visste alle at far hans var grækar.
4 As they went on their way through the cities, they delivered the decrees to them to keep which had been ordained by the apostles and elders who were at Urishlim.
Som dei då drog gjenom byarne, pålagde dei deim å halda dei bodi som var vedtekne av apostlarne og dei eldste i Jerusalem.
5 So the congregations were strengthened in the faith, and increased in number daily.
So vart då kyrkjelydarne styrkte i trui og voks i tal med kvar dag.
6 When they had gone through the region of Phrygia and Galatia, they were forbidden by the Rukha d'Qudsha to speak the word in Asia.
So for dei gjenom Frygia og det galatiske land, for den Heilage Ande hindra deim frå å tala ordet i Asia,
7 When they had come opposite Mysia, they tried to go into Bithynia, but the Rukha of Yeshua did not allow them.
og då dei kom burtimot Mysia, freista dei å fara til Bitynia; og Jesu Ande gav deim ikkje lov.
8 Passing by Mysia, they came down to Troas.
So for dei utanum Mysia og drog ned til Troas.
9 A vision appeared to Paul in the night. There was a man of Macedonia standing, begging him, and saying, "Come over into Macedonia and help us."
Og um natti viste det seg ei syn for Paulus; det stod ein mann frå Makedonia og bad honom og sagde: «Kom yver til Makedonia og hjelp oss!»
10 When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to proclaim the Good News to them.
Då han hadde set syni, søkte me straks å koma yver til Makedonia, sidan me kunde skyna at Herren hadde kalla oss til å forkynna evangeliet for deim.
11 Then, setting sail from Troas, we made a straight course to Samothrace, and the day following to Neapolis;
Me lagde so ut frå Troas og siglde beint yver til Samotrake og dagen etter til Neapolis,
12 and from there to Philipus, which is a principle city of that district of Macedonia, a colony. We were staying some days in this city.
og derifrå til Filippi, som er den fyrste byen i den luten av Makedonia og ein romersk koloni. I den byen drygde me nokre dagar.
13 On the Sabbath day we went forth outside of the gate by a riverside, where we supposed there was a place of prayer, and we sat down, and spoke to the women who had come together.
På kviledagen gjekk me utanfor porten til ei elv, der dei hadde for vis å samlast til bøn, og me sette oss der og tala til dei kvinnor som der var komne saman.
14 A certain woman named Lydia, a seller of purple, of the city of Thyatira, one who worshiped God, heard us; whose heart the Lord opened to listen to the things which were spoken by Paul.
Og ei kvinna med namnet Lydia, som dreiv purpurhandel, frå byen Tyatira, ei som dyrka Gud etter jødetrui, ho høyrde på, og Herren let upp hjarta hennar, so ho gav gaum etter det som Paulus tala.
15 When she and her household were baptized, she urged us, saying, "If you have judged me to be faithful to the Lord, come into my house, and stay." So she persuaded us.
Då ho og hennar hus var døypte, bad ho oss og sagde: «So sant de held meg for å vera ei som trur på Herren, so kom inn i mitt hus og ver der!» Og ho nøydde oss.
16 It happened, as we were going to prayer, that a certain girl having a spirit of Python met us, who brought her masters much gain by fortune telling.
Men det hende seg, ein gong då me drog ut til bønestaden, at det møtte oss ei trælkvinna som hadde ei spådomsånd og var herrarne sine til stor vinning med å spå.
17 She followed Paul and us, shouting, "These men are servants of the Most High God, who proclaim to you the way of salvation."
Ho fylgde etter Paulus og oss og ropa og sagde: «Desse menneski er den høgste Guds tenarar, som forkynner dykk frelsevegen!»
18 She was doing this for many days. But Paul, becoming greatly annoyed, turned and said to the spirit, "I command you in the name of Yeshua Meshikha to come out of her." And it came out at once.
Dette gjorde ho mange dagar. Men Paulus vart harm og vende seg og sagde til åndi: «Eg byd deg i Jesu Kristi namn å fara ut or henne!» Og ho for ut or henne i same stundi.
19 But when her masters saw that the hope of their gain was gone, they seized Paul and Silas, and dragged them into the marketplace before the rulers.
Men då herrarne hennar såg at deira von um vinning var spillt, tok dei fat på Paulus og Silas og drog deim med på torget til rettartinget,
20 When they had brought them to the magistrates, they said, "These men, being Jews, are agitating our city,
og dei førde deim fram for styresmennerne og sagde: «Desse mennerne rører reint upp byen vår; dei er jødar
21 and set forth customs which it is not lawful for us to accept or to observe, being Romans."
og forkynner seder som me ikkje hev lov til å taka imot eller liva etter, me som er romarar.»
22 The crowd rose up together against them, and the magistrates tore their clothes off of them, and commanded them to be beaten with rods.
Folket reiste seg og imot deim, og styresmennerne reiv klædi av deim, og let deim hudflengjast,
23 When they had laid many stripes on them, they threw them into prison, charging the jailer to keep them safely,
Og då dei hadde slege deim mange slag, kasta dei deim i fengsel og pålagde fangevaktaren å taka vel vare på deim.
24 who, having received such a command, threw them into the inner prison, and secured their feet in the stocks.
Då han hadde fengje det pålegget, kasta han deim i det inste fangeromet og sette føterne deira fast i stokken.
25 But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
Men umkring midnatt heldt Paulus og Silas bøn og song lovsongar til Gud, og fangarne lydde på deim.
26 Suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken; and immediately all the doors were opened, and everyone's bonds were loosened.
Då kom det brått ein stor jordskjelv, so at grunnvollen i fengslet skalv, og straks sprang alle dører upp, og lekkjorne losna av deim alle.
27 The jailer, being roused out of sleep and seeing the prison doors open, drew his sword and was about to kill himself, supposing that the prisoners had escaped.
Fangevaktaren for upp or svevnen, og då han såg dørerne i fengslet opna, drog han sverdet og vilde drepa seg, for han trudde at fangarne hadde rømt.
28 But Paul shouted loudly, saying, "Do not harm yourself, for we are all here."
Men Paulus ropa med høg røyst: «Gjer deg ikkje noko vondt! me er her alle saman.»
29 He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
Han bad då um ljos og sprang inn, og han fall skjelvande ned for Paulus og Silas.
30 and brought them out and said, "Sirs, what must I do to be saved?"
Og han førde deim ut og sagde: «Herrar, kva skal eg gjera for å verta frelst?»
31 They said, "Believe in the Lord Yeshua, and you will be saved, you and your household."
Dei svara: «Tru på Herren Jesus, so skal du verta frelst, du og ditt hus.»
32 They spoke the word of the Lord to him, and to all who were in his house.
Og dei tala Herrens ord til honom og til alle i hans hus.
33 He took them the same hour of the night, and washed their stripes, and was immediately baptized, he and all his household.
So tok han deim til seg i same timen um natti og vaska deim etter slagi, og han vart straks døypt, han sjølv og alle hans.
34 He brought them up into his house, and set food before them, and rejoiced greatly, with all his household, having believed in God.
Og han førde deim upp i huset sitt, sette fram brød åt deim, og gledde seg for di han med heile sitt hus var komen til trui på Gud.
35 But when it was day, the magistrates sent the sergeants, saying, "Let those men go."
Då det so vart dag, sende styresmennerne sveinarne og sagde: «Lat mennerne lause!»
36 The jailer reported these words to Paul, saying, "The magistrates have sent to let you go; now therefore come out, and go in peace."
Fangevaktaren fortalde Paulus desse ordi: «Styresmennerne hev sendt bod at de skal sleppa lause; so gakk no ut og far i fred!»
37 But Paul said to them, "They have beaten us publicly, without a trial, men who are Romans, and have cast us into prison. Do they now release us secretly? No indeed. Let them come themselves and bring us out."
Men Paulus sagde til deim: «Dei hev hudflengt oss openberrleg utan lov og dom, me som er romerske borgarar; og so hev dei kasta oss i fengsel, og no vil dei jaga oss burt i løyndom. Men nei; lat deim koma sjølve og føra oss ut!»
38 The sergeants reported these words to the magistrates, and they were afraid when they heard that they were Romans,
Sveinarne fortalde styresmennerne desse ordi. Og dei vart rædde, då dei høyrde at dei var romarar;
39 and they came and apologized to them. When they had brought them out, they asked them to depart from the city.
dei kom og tala vel med deim og førde deim ut og bad deim fara frå byen.
40 They went out of the prison, and entered into Lydia's house. When they had seen the brothers, they encouraged them, and departed.
So gjekk dei ut or fengslet og gjekk inn til Lydia; og då dei hadde set brørne og gjeve deim påminningar, drog dei burt.
