< 1 Corinthians 15 >
1 Now I declare to you, brothers, the Good News which I preached to you, which also you received, in which you also stand,
Eg kunngjer dykk, brør, det evangelium som eg forkynte dykk, som de og tok imot, som de og stend faste i,
2 by which also you are saved, if you hold firmly the word which I preached to you—unless you believed in vain.
som de og vert frelste ved, dersom de held fast ved det ordet som eg forkynte dykk det med, so framt de ikkje til unyttes hev teke ved trui.
3 For I delivered to you first of all that which I also received: that Meshikha died for our sins according to the Scriptures,
For eg yvergav dykk millom dei fyrste ting det som eg sjølv tok imot, at Kristus døydde for synderne våre etter skrifterne,
4 that he was buried, that he was raised on the third day according to the Scriptures,
og at han vart gravlagd, og at han stod upp att tridje dagen etter skrifterne,
5 and that he appeared to Kipha, then to the twelve.
og at han vart sedd av Kefas, og so av dei tolv;
6 After that he appeared to over five hundred brothers at once, most of whom remain until now, but some have also fallen asleep.
so vart han sedd av meir enn fem hundrad brør på ein gong - av deim er dei fleste endå i live, men nokre er avsovna.
7 After that he appeared to Yaquv, then to all the apostles,
So vart han sedd av Jakob, so av alle apostlarne.
8 and last of all, as to the child born at the wrong time, he appeared to me also.
Men aller sist vart han og sedd av meg som av det ufullbore foster.
9 For I am the least of the apostles, who is not worthy to be called an apostle, because I persecuted the church of God.
For eg er den ringaste av apostlarne, og er ikkje verdig til å heita apostel, av di eg forfylgde Guds kyrkja.
10 But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
Men av Guds nåde er eg det som eg er, og hans nåde mot meg hev ikkje vore til fåfengs; men meir enn dei alle hev eg verka, då ikkje eg, men Guds nåde som er med meg.
11 Whether then it was I or they, this is what we preach, and this is what you believed.
Anten det då er eg eller dei andre, soleis forkynner me, og soleis kom de til trui.
12 Now if Meshikha is preached, that he has been raised from the dead, how do some among you say that there is no resurrection of the dead?
Men når det er forkynt um Kristus at han er uppstaden frå dei daude, kor kann då sume millom dykk segja at det er ingi uppstoda av daude?
13 But if there is no resurrection of the dead, neither has Meshikha been raised.
Men er det ingi uppstode av daude, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
14 If Meshikha has not been raised, then our preaching is in vain, and your faith also is in vain.
Men er ikkje Kristus uppstaden, so er vår forkynning fåfengd, so er og dykkar tru fåfengd.
15 Yes, we are found false witnesses of God, because we testified about God that he raised up Meshikha, whom he did not raise up, if it is so that the dead are not raised.
Me vert då og funne som falske vitne um Gud, då me hev vitna imot Gud, at han hev vekt upp Kristus, som han då ikkje hev vekt upp, det vil segja, so framt dei daude ikkje stend upp.
16 For if the dead are not raised, neither has Meshikha been raised.
For stend ikkje dei daude upp, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
17 If Meshikha has not been raised, your faith is vain; you are still in your sins.
Men er ikkje Kristus uppstaden, so er trui dykkar gagnlaus; so er de endå i synderne dykkar;
18 Then they also who are fallen asleep in Meshikha have perished.
so er og dei fortapte som er avsovna i Kristus.
19 If we have only hoped in Meshikha in this life, we are of all people most to be pitied.
Hev me berre i dette liv sett von til Kristus, so er me ynkelegare enn alle menneskje.
20 But now Meshikha has been raised from the dead, the first fruits of those who are asleep.
Men no er Kristus uppstaden frå dei daude og hev vorte fyrstegrøda av deim som er avsovna.
21 For since death came by a man, the resurrection of the dead also came by a man.
For av di dauden kom ved eit menneskje, so er og uppstoda av daude komi ved eit menneskje.
22 For as in Adom all die, so also in Meshikha all will be made alive.
For liksom alle døyr i Adam, so skal og alle verta livandegjorde i Kristus.
23 But each in his own order: Meshikha the first fruits, then those who are Meshikha's, at his coming.
Men kvar i sin stad: Kristus er fyrstegrøda, so skal dei som høyrer Kristus til, verta livandegjorde i hans koma.
24 Then the end comes, when he will deliver up the Kingdom to God, even the Father; when he will have abolished all rule and all authority and power.
So kjem enden, når han gjev riket til Gud og Faderen, når han fær gjort magt og all yverråd og alt velde til inkjes.
25 For he must reign until he has put all his enemies under his feet.
For han skal vera konge, til dess han fær lagt alle sine fiendar under sine føter.
26 The last enemy that will be abolished is death.
Den siste fienden som vert tynt, er dauden;
27 For, "He put all things under his feet." But when he says "all things" are put under, it is evident that the one who put all things under is the exception.
for han hev lagt alle ting under hans føter. Men når han segjer at alt er honom underlagt, so er det klårt at han som hev lagt alt under honom, er undanteken.
28 When all things have been subjected to him, then the Son will also himself be subjected to him who subjected all things to him, that God may be all in all.
Men når alt er honom underlagt, so skal og Sonen sjølv gjeva seg under honom som hev lagt alt under honom, so Gud skal vera alt i alle.
29 Or else what will they do who are baptized for the dead? If the dead are not raised at all, why then are they baptized for them?
Kva gjer då dei som let seg døypa for dei daude? Dersom dei daude i det heile ikkje stend upp, kvi let dei seg då døypa for deim?
30 Why do we also stand in jeopardy every hour?
Kvi set og me oss i fåre kvar time?
31 I affirm, brothers, by the boasting in you which I have in Meshikha Yeshua our Lord, I die daily.
Eg døyr kvar dag, so visst som eg kann rosa meg av dykk, brør, i Kristus Jesus, vår Herre.
32 If I fought with animals at Ephesus for human purposes, what does it profit me? If the dead are not raised, then "let us eat and drink, for tomorrow we die."
Var det på menneskjeleg vis eg stridde med villdyr i Efesus, kva gagna det meg då? Dersom dei daude ikkje stend upp, «so lat oss eta og drikka, for i morgon døyr me!»
33 Do not be deceived. "Bad company corrupts good morals."
Far ikkje vilt! Låkt samlag spiller gode seder.
34 Become sober-minded, and do not sin, for some are ignorant about God. I say this to your shame.
Vakna retteleg upp og synda ikkje! for sume hev ikkje kunnskap um Gud; til dykkar skam segjer eg det.
35 But someone will say, "How are the dead raised?" and, "With what kind of body do they come?"
Men ein kunde segja: «Korleis stend dei daude upp? og kva slag likam kjem dei fram med?»
36 You foolish one, that which you yourself sow is not made alive unless it dies.
Du uvituge! det som du sår, vert ikkje livandegjort, utan det døyr.
37 That which you sow, you do not sow the body that will be, but a bare grain, maybe of wheat, or of some other kind.
Og når du sår, sår du ikkje den likamen som skal koma, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn.
38 But God gives it a body even as it pleased him, and to each seed a body of its own.
Men Gud gjev det ein likam so som han hev vilja, og kvart slag sæde sin eigen likam.
39 All flesh is not the same flesh, but there is one flesh of humans, another flesh of animals, another of fish, and another of birds.
Ikkje alt kjøt er det same kjøt; men eitt er kjøt i menneskje, eit anna kjøt i fe, eit anna i fugl, eit anna i fisk.
40 There are also celestial bodies, and terrestrial bodies; but the glory of the celestial differs from that of the terrestrial.
Og det finst himmelske likamar og jordiske likamar; men ein herlegdom hev dei himmelske, ein annan dei jordiske.
41 There is one glory of the sun, another glory of the moon, and another glory of the stars; for one star differs from another star in glory.
Ein glans hev soli, og ein annan månen, og ein annan stjernorne; for den eine stjerna skil seg frå den andre i glans.
42 So also is the resurrection of the dead. It is sown in corruption; it is raised in incorruption.
Soleis er det og med uppstoda av dei daude. Det vert sått i forgjengelegdom, det stend upp i uforgjengelegdom.
43 It is sown in dishonor; it is raised in glory. It is sown in weakness; it is raised in power.
Det vert sått i vanæra, det stend upp i herlegdom; det vert sått i vanmagt, det stend upp i kraft.
44 It is sown a natural body; it is raised a spiritual body. There is a natural body and there is also a spiritual body.
Det vert sått ein naturleg likam, det stend upp ein åndeleg likam. So visst som det finst ein naturleg likam, so finst det og ein åndeleg likam.
45 So also it is written, "The first man, Adom, became a living soul." The last Adom became a life-giving spirit.
Soleis stend det og skrive: «Det fyrste menneskje Adam vart til ei livande sjæl; » den siste Adam hev vorte til ei livgjevande Ande.
46 However that which is spiritual is not first, but that which is natural, then that which is spiritual.
Men det åndelege er ikkje det fyrste, men det naturlege, so det åndelege.
47 The first man is of the earth, made of dust. The second man is from heaven.
Det fyrste menneskje var frå jordi, jordisk; det andre menneskje er frå himmelen.
48 As is the one made of dust, such are those who are also made of dust; and as is the heavenly, such are they also that are heavenly.
Slik som den jordiske var, so er og dei jordiske, og slik som den himmelske er, so skal og dei himmelske vera.
49 As we have borne the image of those made of dust, we will also bear the image of the heavenly.
Og liksom me hev bore bilætet av den jordiske, so skal me og bera bilætet av den himmelske.
50 Now I say this, brothers, that flesh and blood cannot inherit the Kingdom of God; neither does corruption inherit incorruption.
Men det segjer eg, brør, at kjøt og blod kann ikkje erva Guds rike, ikkje heller erver forgjengelegdom uforgjengelegdom.
51 Look, I tell you a mystery. We will not all sleep, but we will all be changed,
Sjå, eg segjer dykk ein løyndom: Me skal ikkje alle sovna av, men me skal alle verta umskapa,
52 in a moment, in the twinkling of an eye, at the last trumpet. For the trumpet will sound, and the dead will be raised incorruptible, and we will be changed.
i hast, i ein augneblink, ved den siste luren; for luren skal ljoda, og dei daude skal standa upp uforgjengelege, og me skal verta umskapa.
53 For this corruptible must put on incorruption, and this mortal must put on immortality.
For dette forgjengelege må verta iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege iklædt udøyelegdom.
54 But when this corruptible will have put on incorruption, and this mortal will have put on immortality, then what is written will happen: "Death is swallowed up in victory."
Men når dette forgjengelege er iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege er iklædt udøyelegdom, då vert det ordet uppfyllt som stend skrive: «Dauden er gløypt til siger.»
55 "Death, where is your victory? Death, where is your sting?" (Hadēs )
«Daude, kvar er din brodd? Daude, kvar er din siger?» (Hadēs )
56 The sting of death is sin, and the power of sin is the law.
Men brodden i dauden er syndi; men krafti i syndi er lovi.
57 But thanks be to God, who gives us the victory through our Lord Yeshua Meshikha.
Men Gud vere takk, som gjev oss siger ved vår Herre Jesus Kristus!
58 Therefore, my beloved brothers, be steadfast, immovable, always abounding in the Lord's work, because you know that your labor is not in vain in the Lord.
Difor, mine kjære brør, ver faste og uruggelege, alltid rike i Herrens gjerning, då de veit at dykkar arbeid er ikkje fåfengt i Herren!