< John 1 >

1 In the beginning was the Word, and the Word was face to face with God, and the Word was God.
I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
2 He was face to face with God in the Beginning.
Han var i upphavet hjå Gud.
3 All things came into being through him, and apart from him nothing that exists came into being.
All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
4 In him was life, and the life was the light of men.
I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
5 And the light is shining in the darkness, and the darkness has not overwhelmed it
Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
6 A man came into being, sent from God, whose name was John.
Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
7 He came as a witness, that he might bear testimony concerning the Light - so that all men might believe through him.
Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
8 He was not the Light; it was to bear testimony concerning the Light that he came into being.
Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
9 The true Light, which enlightens every man, was then coming into the world.
Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
10 He was in the world, and through him the world came into being, yet the world knew him not.
Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
11 He came to his own creation, and his own folk welcomed him not.
Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
12 But to all who receive him, to them he has given the right to become children of God, even to those who trust in his name;
Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
13 who were born, not of blood, nor of the will of the flesh, nor of the will of man, but of God.
som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
14 And the Word became flesh and tented with us. And we gazed on his glory - glory as of the Father’s only Son - full of grace and truth.
Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
15 John bore witness concerning him, and cried aloud, saying, "This is he of whom I said, ‘He who is coming after me has been put before me, for he was before me.’"
Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
16 For out of his fulness we have all received, yes, grace upon grace.
Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
17 For the Law was given by Moses, but grace and truth came through Jesus Christ.
for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
18 No man has ever seen God; God, only begotten, who is in the bosom of the Father - he has interpreted him.
Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
19 Now this is the testimony of John, when the Jews sent some priests and Levites to him from Jerusalem to ask him, "Who are you?"
So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
20 He acknowledged - he did not deny it - but acknowledged, "I am not the Christ."
Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
21 "What then?" they questioned; "Are you Elijah?" He said, "I am not." "Are you the Prophet?" "No," he replied.
«Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
22 Then said they to him. "Who are you? That we may give some answer to those who sent us. What account do you give of yourself?"
«Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
23 He said, "I am a voice of one who cries aloud in the desert, ‘Make straight the way of the Lord,’ as said the prophet Isaiah."
Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
24 Now it was some of the Pharisees who had been sent to him;
Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
25 so they questioned him, saying, "Why then are you baptizing, if you are not the Christ, nor Elijah, nor the Prophet?"
So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
26 "I indeed am baptizing in water," John said in reply, "but in your midst stands One whom you do not recognize,
«Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
27 One who is to come after me, whose sandal-strap I am not worthy to untie."
han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
28 This happened in Bethany, beyond Jordan, where John was baptizing.
Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
29 The next day he saw Jesus coming toward him, and said. "Behold, that is God’s Lamb, who takes and bears away the sin of the world.
Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
30 This is he of whom I said, ‘After me comes One who has been put before me, for he was before me.’
Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
31 I myself did not recognize him; I only came baptizing in water, in order that he might be openly shown to Israel."
Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
32 John also bore this testimony, saying. "I saw the Spirit like a dove descend from heaven and rest upon him.
Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
33 And I did not recognize him, but He who sent me to baptize in water said to me, ‘The one on whom you see the Spirit descending and resting upon him, is he who baptizes in the Holy Spirit.’
Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
34 This I have seen, and I am become a witness to the fact that he is the Son of God."
Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
35 Next day again, John was standing with two of his disciples.
Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
36 After gazing intently on Jesus as he walked about, he said, "Look! that is the Lamb of God!"
Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
37 The two disciples heard his exclamation, and they followed Jesus.
Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
38 Then Jesus turned and saw them following him, and said, "What do you want?" They replied, "Rabbi" (which may be translated ‘Teacher’), "where are you staying?"
Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
39 He said to them, "Come, and you shall see." So they went and saw where he was staying, and spent that day with him. It was then about four o’clock in the afternoon.
«Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
40 One of the two men who heard what John said and followed Jesus, was Andrew, the brother of Simon Peter.
Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
41 In the morning he found his brother Simon, and said to him, "We have found the Messiah" (a word which means Christ, the Anointed One).
Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
42 He brought him to Jesus. Jesus looked intently at him and said. "You are Simon, son of John; you shall be called Cephas" (or ‘Peter,’ which means ‘Rock’).
Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
43 Next day Jesus decided to go into Galilee; and he found Philip and said to him, "Follow me."
Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
44 Now Philip belonged to Bethsaida, the same town as Andrew and Peter.
Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
45 Then Philip found Nathanael and told him, "We have found him about whom Moses wrote in the Law, as did the prophets - Jesus of Nazareth, Joseph’s son."
Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
46 And Nathanael said to him, "Can anything good come out of Nazareth?" Philip said to him, "Come and see."
«Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
47 Jesus saw Nathanael coming toward him, and said, "Behold a true Israelite in whom there is no deceit."
Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
48 "How do you know me?" asked Nathanael. "Before Philip called you," replied Jesus, "when you were under the fig tree, I saw you."
Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
49 "Rabbi," answered Nathanael, "you are the Son of God; you are King of Israel."
Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
50 Jesus said in reply. "Do you believe because I said to you, ‘I saw you under the fig tree?’
«Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
51 You shall see greater things than that! Believe me," he added, "you all shall see heaven opened wide, and the angels of God ascending and descending upon the Son of man."
Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»

< John 1 >