< Hebrews 9 >

1 Now even the first covenant had its ordinances of public worship, and its sanctuary, a material one.
Nu hadde vel og den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten og sin jordiske helligdom
2 For a tent was built, the outer one called the Holy Place, in which were the lamp and the table and the loaves of the Presence;
For der blev laget et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene: dette kalles det Hellige.
3 and behind the second veil was the tent called the Holy of Holies.
Og bak det annet forheng var det telt som kalles det Aller-helligste,
4 In it was the golden altar of incense, and also the Ark of the Covenant covered all over with gold, in which was a golden pot holding the manna, and Aaron’s rod that budded, and the tables of the covenant;
som hadde et røkoffer-alter av gull og paktens ark, som var klædd rundt om med gull, og i denne var en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler,
5 while above it, overshadowing the mercy-seat, were the cherubim of glory. But I must not speak about these in detail.
og over den herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen; men om disse ting skal vi ikke nu tale stykke for stykke.
6 Such then were the arrangements. Into the outer tent the priests enter continually in the performance of their duties;
Men da nu dette er laget således, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste;
7 but into the inner tent the high priest only goes alone, once a year, and that not without blood, which he offers for himself and for the ignorances of the people.
men i det annet telt går bare ypperstepresten inn en gang om året, ikke uten blod, som han bærer frem for sig selv og for folkets forseelser,
8 The Holy Spirit teaching by this that the way into the Holiest has not yet been disclosed while the first tent is still standing.
idet den Hellige Ånd herved gir dette til kjenne at veien til helligdommen ennu ikke er åpenbaret så lenge det forreste telt ennu står,
9 This is a parable, for the present time, according to which gifts and sacrifices are offered that are not able, as far as conscience is concerned, to perfect the worshiper;
for dette er et billede inntil den nuværende tid, og svarende til dette bæres det da frem både gaver og slaktoffer,
10 since they consist only in meats and drinks and various ablutions, carnal ordinances, imposed until the time of reformation.
som dog ikke makter å gjøre den fullkommen efter samvittigheten som tjener Gud, men som bare, sammen med mat og drikke og alle slags tvetninger, er kjødelige forskrifter, pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk.
11 But when Christ came, a High Priest of good things to come, he passed through the greater and more perfect tent not made with hands, that is to say, not of this material creation,
Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennem det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning,
12 not taking the blood of goats and oxen, but his own blood, and entered once for all into the Holy Place, obtaining for us an eternal redemption. (aiōnios g166)
og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. (aiōnios g166)
13 For if the blood of bulls and goats and the ashes of a heifer sprinkled on those who have been defiled, sanctify to the cleansing of the flesh,
For så sant blodet av bukker og okser og asken av en kvige, når den sprenges på de urene, helliger til kjødets renhet,
14 how much more shall the blood of Christ, who through his eternal spirit offered himself free from blemish to God, cleanse your conscience from dead works unto the service of an ever-living God! (aiōnios g166)
hvor meget mere skal da Kristi blod, han som ved en evig ånd bar sig selv frem som et ulastelig offer for Gud, rense eders samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud! (aiōnios g166)
15 And because of this he is the Mediator of a new testament, in order that, since a death has taken place to atone for offenses committed under the first testament, those who have been called may receive the promise of the eternal inheritance. (aiōnios g166)
Og derfor er han mellemmann for en ny pakt, forat de kalte skal få den evige arv som var lovt, efterat en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. (aiōnios g166)
16 For where there is a testament, there must also be brought forward in evidence the death of the testator.
For hvor det er et testament, der er det nødvendig at dens død som har oprettet det, blir godtgjort;
17 For a testament is only of force in case of the dead, being never valid so long as the testator lives.
for et testament kommer først til å gjelde efter døden, da det aldri har kraft så lenge den lever som oprettet det.
18 Accordingly we find that not without blood was the first testament enacted.
Derfor er heller ikke den første pakt blitt innvidd uten blod;
19 For after every commandment according to the law had been spoken by Moses to the people, he took the blood of calves and goats, and scarlet wool and hyssop, and sprinkled both the book itself and all the people.
for da ethvert bud efter loven var blitt forkynt av Moses for alt folket, tok han blodet av kalvene og bukkene tillikemed vann og skarlagenrød ull og isop og sprengte det både på boken selv og på alt folket, idet han sa:
20 saying, This is the blood of that testament which God commanded in regard to you.
Dette er den pakts blod som Gud har foreskrevet for eder.
21 Moreover the tabernacle and all the vessels of service he sprinkled likewise, and indeed, according to the Law,
Men også teltet og alle gudstjenestens redskaper oversprengte han i like måte med blod.
22 almost everything is purified by blood, and without the shedding of blood there is no remission of sins.
Og næsten alt blir efter loven renset med blod, og uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse.
23 While, then, it was necessary that the copies of the heavenly things should be cleansed by such sacrifices, the heavenly things themselves required nobler sacrifices than these.
Det er altså nødvendig at avbilledene av de himmelske ting blir renset ved dette, men de himmelske ting selv ved bedre offer enn disse.
24 For it was not into a Sanctuary made by hands, a mere type of the reality, that Christ entered, but he entered into heaven itself, now to appear in the very presence of God on our behalf.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld,
25 Nor did he enter to offer himself repeatedly, as the high priest entered into the sanctuary, year after year, with blood that was not his own;
og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod;
26 (for in that case he would have needed to suffer repeatedly, ever since the foundation of the world; )but now, once for all, at the end of the ages, he has appeared to abolish sin, but the offering of himself. (aiōn g165)
ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden blev grunnlagt; men nu er han åpenbaret en gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. (aiōn g165)
27 And since it is appointed to men once to die, and after that the judgment;
Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dom,
28 so also the Christ, after being once for all offered to bear the sins of many, will appear a second time, without sin, to those who wait for him for salvation.
således skal og Kristus, efter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare sig, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.

< Hebrews 9 >