Galatians 1
1 Paul, an apostle sent not from men nor by any man, but by Jesus Christ and by God the Father who raised him from the dead;
Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
2 with all the brothers who are with me. To the churches of Galatia greeting.
og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
3 Grace be to you, and peace from God our Father and our Lord Jesus Christ,
Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
4 who gave himself for our sins, that he might deliver us from this present evil age in accordance with the will of our God and Father, (aiōn g165)
som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn g165)
6 I am amazed that you are so soon shifting your ground, and deserting him who called you by the grace of Christ,
Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
7 for another gospel, which indeed is not another; only there are certain individuals who are troubling you, and desiring to pervert the gospel of Christ.
endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
8 But even though I myself or an angel from heaven were to preach any gospel other than that which I did preach to you, let him be accursed.
Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
9 I have said it before, and I now repeat it, if any one is preaching a gospel to you other than that which you have received, let him be accursed.
Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
10 Think you that I am now trying to conciliate men or God? Or am I "seeking to please men"? If I were still seeking to please men, I should not be a slave of Christ.
Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
11 For I would have you know, brothers, that the gospel I preach is not man-made;
Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
12 for neither did I myself receive it from man, nor by man was I taught it, but by a revelation an apocalypse of Jesus Christ.
for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
13 For you have heard of my former conduct in Judaism, how furiously I used to persecute the church of God, and how I kept seeking to root it out;
For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
14 and how in my zeal for Judaism I outstripped many of my own age and nation, in my special zeal for the traditions of my forefathers.
og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
15 But when God who had set me apart from my very birth,
Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
16 and had called me by his grace, was pleased to reveal his Son in me, so that I might preach his gospel among the Gentiles, without consulting a human being,
å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
17 or even going up to Jerusalem to see those who had been apostles before me, I went off at once to Arabia, and on my return came back to Damascus.
og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
18 Then three years later I went up to Jerusalem to get acquainted with Peter, and spent two weeks with him.
Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
19 I saw no other apostle except James, the Lord’s brother.
Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
20 (In what I am now writing, I call God to witness that I am telling the truth.)
Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
21 Then I went into the districts of Syria and Cilicia.
So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
22 But to the churches of Christ in Judea I was personally unknown;
Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
23 only they used to hear it said, "He who was once persecuting us is now preaching the gospel of the very faith which he once tried to ruin."
Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
24 And they were giving glory to God on my account.
Og dei lova Gud for meg.
