John 1
1 In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God.
I upphavet var ordet, og ordet var hjå Gud, og ordet var Gud.
2 This was in the beginning with God.
Han var i upphavet hjå Gud.
3 All things were made by him, and without him not a single creature was made.
All ting vart til ved honom, og utan honom vart ikkje ein einaste ting til av det som hev vorte til.
4 In him was life, and the life was the light of man.
I honom var liv, og livet var ljoset åt menneski.
5 And the light shone in darkness, but the darkness received it not.
Og ljoset skin i myrkret, og myrkret fekk ikkje magt med det.
6 A man named John, was sent from God.
Det stod fram ein mann, send ifrå Gud; Johannes er namnet hans.
7 This man came as a witness, to testify concerning the light, that through him, all might believe.
Den mannen kom til vitnemål, at han skulde vitna um ljoset, so alle kunde tru ved honom.
8 He was not himself the light; but came to testify concerning the light.
Det var ikkje han som var ljoset, men han skulde vitna um ljoset.
9 The true light was he who, coming into the world, enlightens every man.
Det sanne ljoset, som lyser upp kvart menneskje, var den gongen på veg til verdi.
10 He was in the world, and the world was made by him; yet the world knew him not.
Han var i verdi, og verdi hev vorte til ved honom, og verdi kjende honom ikkje.
11 He came to his own land, and his own people did not receive him;
Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot honom.
12 but to as many as received him, believing in his name, he granted the privilege of being children of God;
Men alle som tok imot honom, deim gav han rett til å verta Guds born, deim som trur på namnet hans,
13 who derive their birth not from blood, nor from the desire of the flesh, nor from the will of man, but from God.
som ikkje er fødde av blod, og ikkje av kjøts vilje, og ikkje av manns vilje, men av Gud.
14 And the Word became incarnate, and sojourned amongst us, (and we beheld his glory, the glory as of the only begotten of the Father, ) full of favor and truth.
Og Ordet vart kjøt og feste bu hjå oss, og me skoda herlegdomen hans, ein sovoren herlegdom som ein einboren Son hev frå Far sin, full av nåde og sanning.
15 (It was concerning him John testified, when he cried, This is He of whom I said, He that comes after me, is preferred to me; for he was before me.)
Johannes vitnar um honom og ropar ut: «Han var det eg sagde soleis um: Den som kjem etter meg, hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.»
16 Of his fulness we all have received, even favor for favor's sake;
Ja, av hans fullnad hev me alle fenge, og det nåde på nåde;
17 for the law was given by Moses--the favor and the truth came by Jesus Christ.
for lovi vart gjevi gjenom Moses, nåden og sanningi vart til ved Jesus Kristus.
18 No one ever saw God; it is the only begotten Son, who is in the bosom of the Father, who has made him known.
Aldri hev nokon set Gud; den einborne Sonen, som er i fanget åt Faderen, han hev gjort honom kjend.
19 Now this is the testimony of John. When the Jews sent priests and Levites from Jerusalem, to ask him, Who are you?
So var vitnemålet Johannes gav då jødarne sende prestar og levitar frå Jerusalem, som skulde spyrja honom: «Kven er du?»
20 he acknowledged, and denied not, but acknowledged, saying, I am not the Messiah.
Då sagde han beint ut, og dulde ikkje fyre det; han sagde beint ut: «Eg er ikkje Messias.»
21 And they asked him, Who, then? Are you Elijah? He said, I am not. Are you the prophet? He answered, No.
«Kva er du då?» spurde dei. «Er du Elia?» «Nei, det er eg ikkje, » sagde han. «Er du profeten?» «Nei, » svara han.
22 They said, Tell, then, who you are, that we may return an answer to them who sent us. What do you say of yourself?
«Kven er du?» sagde dei då - «so me hev eit svar å gjeva deim som hev sendt oss! Kva segjer du um deg sjølv?»
23 He answered, I am he whose voice proclaims in the wilderness, "Make straight the way of the Lord," as said, the Prophet Isaiah.
Han sagde: «Eg er røysti som ropar i heidi: «Beinka vegen åt Herren!» som profeten Jesaja segjer.»
24 Now they who were sent, were of the Pharisees.
Dei som var sende, høyrde til farisæarflokken.
25 And they questioned him further, Why, then, do you immerse, if you be not the Messiah, nor Elijah, nor the prophet?
So spurde dei honom: «Kvi døyper du då, når du ikkje er Messias, og ikkje Elia, og ikkje profeten?»
26 John answered, I immerse in water, but there is one among you whom you know not.
«Eg døyper med vatn, » svara Johannes; «midt ibland dykk stend ein som de ikkje kjenner:
27 It is he who comes after me, and was before me; whose shoe-string I am not worthy to loose.
han som kjem etter meg, og som eg ikkje er verdig til å løysa skobandet åt.»
28 This happened at Bethabara, upon the Jordan, where John was immersing.
Dette gjekk fyre seg i Betania, på hi sida åt Jordan, der Johannes var og døypte.
29 On the next day, John sees Jesus coming to him, and says, Behold the Lamb of God, that takes away the sin of the world.
Dagen etter ser han Jesus koma burt imot seg, og segjer: «Sjå der er Guds lamb, som tek burt verdsens synd!
30 This is He, concerning whom I said, After me a man comes, who is preferred to me; for he was before me.
Det er han eg sagde det um: Etter meg kjem ein mann som hev vorte fyre meg; for han var til fyrr enn eg.
31 As for me, I knew him not; but, that he might be made manifest to Israel, I am come immersing in water.
Eg kjende honom ikkje, men for di han skulde openberrast åt Israel, difor er det eg er komen og døyper med vatn.»
32 John testified further, saying, I saw the spirit descending from heaven, like a dove, and remaining upon him.
Og Johannes vitna: «Eg hev set Anden dala ned som ei duva frå himmelen, og han stana yver honom.
33 For my part, I should not have known him, had not He, who sent me to immerse in water, told me, Upon whom you shall see the Spirit descending, and remaining, the same is He who immerses in the Holy Spirit.
Eg kjende honom ikkje, men han som sende meg til å døypa med vatn, han sagde til meg: «Den du ser Anden dalar ned imot og stanar yver, han er den som døyper med den Heilage Ande.»
34 Having, therefore, seen this, I testify that he is the Son of God.
Og eg hev set det, og hev vitna at han er Guds Son.»
35 The next day, John, being with two of his disciples,
Andre dagen stod Johannes der atter med tvo av læresveinarne sine.
36 observed Jesus passing, and said, Behold the Lamb of God.
Då ser han Jesus, som kom gangande, og segjer: «Sjå der er Guds lamb!»
37 The two disciples hearing this, followed Jesus.
Dei tvo læresveinarne høyrde kva han sagde, og fylgde etter Jesus.
38 And Jesus turning about, saw them following, and said to them, What do you seek? They answered, Rabbi, (which signifies Teacher, ) where do you dwell?
Då snudde Jesus seg, og då han såg dei fylgde etter honom, sagde han til deim: «Kva vil de?» «Kvar bur du, rabbi?» spurde dei - rabbi tyder meister -.
39 He replied, Come, and see. They went, and saw where he dwelt, and it being about the tenth hour, abode with him that day.
«Kom, so skal de sjå!» svara han. So gjekk dei med honom, og såg kvar han budde, og dei vart verande hjå honom den dagen. Det var ikring tiande timen.
40 One of the two, who, having heard John, followed Jesus, was Andrew, the brother of Simon Peter.
Andreas, bror åt Simon Peter, var ein av dei tvo som hadde høyrt ordi hans Johannes og fylgt etter Jesus.
41 The first he met, was his own brother, Simon; to whom he said, We have found the Messiah, (a name equivalent to Christ.)
Han finn fyrst bror sin, Simon, og segjer til honom: «Me hev funne Messias!» - Messias er det same som Kristus -.
42 And he brought him to Jesus. Jesus, looking upon him, said, You are Simon, the son of Jona; you shall be called Cephas, (which denotes the same as Peter.)
Han tok honom med seg til Jesus. Jesus såg på honom og sagde: «Du er Simon Johannesson; du skal kallast Kefas!» - Kefas er det same som Peter -.
43 The next day, he resolved to go to Galilee, and meeting Philip, said to him, Follow me.
Dagen etter vilde Jesus taka ut og fara til Galilæa. Han møter Filip, og segjer til honom: «Fylg meg!»
44 Now Philip was of Bethsaida, the city of Andrew and Peter.
Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var ifrå.
45 Philip meets Nathanael, and says to him, We have found the person described by Moses in the law, and by the prophets, Jesus, the son of Joseph, of Nazareth.
Filip møter Natanael, og segjer til honom: «Me hev funne den som Moses hev skrive um i lovi, og som profetarne hev skrive um; det er Jesus Josefsson frå Nasaret.»
46 Nathanael says to him, Can any good thing come out of Nazareth? Philip answered, Come and see.
«Kann det koma noko godt frå Nasaret?» sagde Natanael. «Kom og sjå!» svara Filip.
47 Jesus saw Nathanael coming to him, and said, concerning him, Behold an Israelite, indeed, in whom is no guile.
Jesus såg Natanael koma burt imot seg, og sagde um honom: «Sjå der er ein egte israelit, ein som det ikkje finst svik i!»
48 Nathanael said to him, Whence do you know me? Jesus answered, I saw you when you were under the fig tree, before Philip called you.
Natanael segjer til honom: «Kvar kjenner du meg ifrå?» «Eg såg deg då du var under fiketreet, fyrr Filip ropa på deg, » svara Jesus.
49 Nathanael replying, said to him, Rabbi, you are the Son of God; you are the King of Israel.
Då tok Natanael til ords og sagde til honom: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
50 Jesus answered him, saying, Because I told you that I saw you under the fig tree, you believe!
«Trur du for di eg sagde deg at eg hadde set deg innunder fiketreet?» svara Jesus; «du skal få sjå større ting enn det.
51 He added, Most assuredly, I say to you, hereafter you shall see heaven open, and the angels of God ascending from the Son of Man, and descending to him.
Det segjer eg dykk for visst og sant, » sagde han med honom: «De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga upp og stiga ned yver Menneskjesonen.»
