Titus 1
1 Paul, a servant of God, and an apostle of Jesus Christ, according to the faith of the chosen ones of God, and an acknowledging of truth that [is] according to piety,
Paulus, Guds tenar og Jesu Kristi apostel til å føra Guds utvalde til tru og til å kjenna den sanning som høyrer til gudlegdom,
2 on hope of continuous life, which God, who does not lie, promised before times of ages (aiōnios g166)
i von um ævelegt liv, som Gud, han som ikkje lyg, hev lova frå ævelege tider, (aiōnios g166)
3 (and He revealed His word in [His] own times), in preaching, which I was entrusted with, according to a charge of God our Savior,
men no i si tid hev han openberra sitt ord ved den forkynning som vart meg yvergjevi etter Guds, vår frelsars, fyresegn -
4 to Titus—true child according to a common faith: Grace, [[kindness, ]] peace, from God the Father and the Lord Jesus Christ our Savior!
til Titus, min egtefødde son i den sams trui: Nåde og fred frå Gud Fader og Kristus Jesus, vår frelsar!
5 For this cause I left you in Crete, that you may arrange the things lacking, and may set elders down in every city, as I appointed to you,
For den skuld let eg deg etter på Kreta, at du skulde skipa til det som vanta, og setja inn eldste i kvar by, so som eg pålagde deg,
6 if anyone is blameless, a husband of one wife, having believing children, not under accusation of riotous living or insubordinate—
um det er nokon som er ulastande, mann til ei kvinna, hev truande born som ikkje hev vondt ord for skamløysa eller er ulyduge.
7 for it is required of the overseer to be blameless, as God’s steward, not self-pleased, nor prone to anger, not given to wine, not an abuser, not given to shameful gain,
For ein tilsynsmann skal vera ulastande som ein Guds hushaldar, ikkje sjølvgod, ikkje vondlyndt, ikkje drikkekjær, ikkje hardhendt, ikkje lysten etter låk vinning,
8 but a lover of strangers, a lover of [the] good, sober-minded, righteous, holy, self-controlled,
men gjestmild, glad i det gode, visleg, rettferdig, heilag, fråhalden,
9 holding—according to the teaching—to the steadfast word, that he may also be able to exhort in the sound teaching, and to convict the deniers;
ein som held seg til det truverdige ord etter læra, so han kann vera før både til å påminna med den heilsame læra og til å tala deim til rettes som segjer imot.
10 for there are many both insubordinate, vain-talkers, and mind-deceivers—especially those of the circumcision—
For det er mange agelause, som fer med fåfengd tale og dårar hugen, mest dei av umskjeringi.
11 whose mouths must be covered, who overturn whole households, teaching what things it should not, for [the] sake of shameful gain.
Desse skal ein målbinda; for dei riv ned heile hus, med di dei lærer slikt som ikkje sømer seg, for skamleg vinning skuld.
12 A certain one of them, a prophet of their own, said, “Cretans! Always liars, evil beasts, lazy bellies!”
Ein av deim, deira eigen profet, hev sagt: «Kretarar er alltid ljugarar, vonde dyr, late bukar.»
13 This testimony is true; for which cause convict them sharply, that they may be sound in the faith,
Dette vitnemålet er sant; difor skal du refsa deim strengt, so dei må verta heile i trui
14 not giving heed to Jewish fables and commands of men, turning themselves away from the truth.
og ikkje ansa jødiske eventyr og bod av menneskje som vender seg frå sanningi.
15 All things, indeed, [are] pure to the pure, and nothing [is] pure to the defiled and unsteadfast, but even the mind and the conscience of them [is] defiled.
Alt er reint for dei reine; men for dei ureine og vantruande er ingen ting rein; men både deira hug og samvit er ureine.
16 They profess to know God, but they deny [Him] by their works, being abominable, and disobedient, and disapproved to every good work.
Dei segjer at dei kjenner Gud; men i sine gjerningar forneittar dei honom, med di dei er styggjelege og ulyduge og duglause til all god gjerning.
