Song of Solomon 1
1 The Song of Songs, that [is] of Solomon.
Høgsongen av Salomo.
2 Let him kiss me with kisses of his mouth, For better [are] your loves than wine.
«Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
3 For fragrance [are] your good perfumes. Perfume emptied out—your name, Therefore have virgins loved you!
Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
4 Draw me: we run after you, The king has brought me into his inner chambers, We delight and rejoice in you, We mention your loves more than wine, Uprightly they have loved you!
«Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
5 I [am] dark and lovely, daughters of Jerusalem, as tents of Kedar, as curtains of Solomon.
«Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
6 Do not fear me, because I [am] very dark, Because the sun has scorched me, The sons of my mother were angry with me, They made me keeper of the vineyards, My vineyard—my own—I have not kept.
Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
7 Declare to me, you whom my soul has loved, Where you delight, Where you lie down at noon, For why am I as one veiled, By the ranks of your companions?
Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
8 If you do not know, O beautiful among women, Go forth by the traces of the flock, And feed your kids by the shepherds’ dwellings!
«Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
9 To my joyous one in chariots of Pharaoh, I have compared you, my friend,
«Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
10 Your cheeks have been lovely with garlands, your neck with chains.
Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
11 We make garlands of gold for you, with studs of silver!
Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
12 While the king [is] in his circle, My spikenard has given its fragrance.
«Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
13 A bundle of myrrh [is] my beloved to me, Between my breasts it lodges.
Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
14 A cluster of cypress [is] my beloved to me, In the vineyards of En-Gedi!
Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
15 Behold, you [are] beautiful, my friend, Behold, you [are] beautiful, your eyes [are] doves!
«Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
16 Behold, you [are] beautiful, my love, indeed, pleasant, Indeed, our bed [is] green,
«Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
17 The beams of our houses [are] cedars, Our rafters [are] firs, I [am] a rose of Sharon, a lily of the valleys!
Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
