< Romans 4 >

1 What, then, will we say Abraham our father to have found, according to flesh?
Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?
2 For if Abraham was declared righteous by works, he has to boast—but not before God;
For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;
3 for what does the writing say? “And Abraham believed God, and it was reckoned to him for righteousness”;
for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;
4 and to him who is working, the reward is not reckoned of grace, but of debt;
men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;
5 and to him who is not working, and is believing on Him who is declaring righteous the impious, his faith is reckoned for righteousness—
den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.
6 even as David also speaks of the blessedness of the man to whom God reckons righteousness apart from works:
Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
7 “Blessed [are] they whose lawless acts were forgiven, And whose sins were covered;
Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,
8 Blessed [is] the man To whom the LORD may not reckon sin.”
salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
9 [Is] this blessedness, then, on the circumcision, or also on the uncircumcision—for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness?
Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;
10 How then was it reckoned? He being in circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision;
hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,
11 and he received a sign of circumcision, a seal of the righteousness of faith in the uncircumcision, for his being father of all those believing through uncircumcision, for the righteousness also being reckoned to them,
og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,
12 and father of circumcision to those not of circumcision only, but who also walk in the steps of faith, that [is] in the uncircumcision of our father Abraham.
og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
13 For not through law [is] the promise to Abraham, or to his seed, of his being heir of the world, but through the righteousness of faith;
For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
14 for if they who are of law [are] heirs, faith has been made void, and the promise has been made useless;
For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;
15 for the Law works wrath; for where law is not, neither [is] transgression.
for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.
16 Because of this [it is] of faith, that [it may be] according to grace, for the promise being sure to all the seed, not to that which [is] of the Law only, but also to that which [is] of the faith of Abraham,
Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle
17 who is father of us all (according as it has been written: “A father of many nations I have set you,”) before Him whom he believed—God, who is quickening the dead, and is calling the things that are not as being.
- som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.
18 Who, against hope, believed in hope, for his becoming father of many nations according to that spoken: “So will your seed be”;
Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;
19 and having not been weak in faith, he did not consider his own body, already become dead (being about one hundred years old), and the deadness of Sarah’s womb,
og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;
20 and at the promise of God did not stagger in unbelief, but was strengthened in faith, having given glory to God,
på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren
21 and having been fully persuaded that what He has promised He is also able to do:
og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
22 for this reason also it was reckoned to him for righteousness.
Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.
23 And it was not written on his account alone that it was reckoned to him,
Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,
24 but also on ours, to whom it is about to be reckoned—to us believing on Him who raised up Jesus our Lord out of the dead,
men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,
25 who was delivered up because of our offenses, and was raised up because of our being declared righteous.
han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.

< Romans 4 >