Romans 14
1 And receive him who is weak in the faith—not to determinations of reasonings;
Tak dykk av den som er veik i trui, utan å setja dykk til doms yver tankarne hans!
2 one believes that he may eat all things—and he who is weak eats herbs;
Den eine hev tru til å eta alle slag, men den veike et berre urter.
3 do not let him who is eating despise him who is not eating: and do not let him who is not eating judge him who is eating, for God received him.
Den som et, vanvyrde ikkje den som ikkje et; og den som ikkje et, døme ikkje den som et! For Gud hev teke seg av honom.
4 You—who are you that are judging another’s domestic [affairs]? To his own master he stands or falls; and he will be made to stand, for God is able to make him stand.
Kven er du som dømer ein framand dreng? Han stend eller fell for sin eigen herre; men han skal verta standande, for Gud hev magt til å halda honom uppe.
5 One judges one day above another, and another judges every day [alike]; let each be fully assured in his own mind.
Den eine gjer skil på dagarne, den andre held alle dagar like; kvar vere fullviss i sin eigen hug.
6 He who is regarding the day, he regards [it] to the LORD, and he who is not regarding the day, he does not regard [it] to the LORD. He who is eating, he eats to the LORD, for he gives thanks to God; and he who is not eating, he does not eat to the LORD, and gives thanks to God.
Den som agtar på dagen, gjer det for Herren, og den som ikkje agtar på dagen, gjer det for Herren. Og den som et, gjer det for Herren, for han takkar Gud; og den som ikkje et, gjer det for Herren og takkar Gud.
7 For none of us lives to himself, and none dies to himself;
For ingen av oss liver for seg sjølv, og ingen døyr for seg sjølv;
8 for both, if we may live, we live to the LORD; if also we may die, we die to the LORD; both then if we may live, also if we may die, we are the LORD’s;
for um me liver, so liver me for Herren, og me døyr, so døyr me for Herren, so anten me liver eller døyr, høyrer me Herren til.
9 for because of this Christ both died and rose again, and lived again, that He may be Lord both of dead and of living.
For Kristus døydde og vart livande att, for di at han skulde vera herre både yver livande og yver daude.
10 And you, why do you judge your brother? Or again, you, why do you set at nothing your brother? For we will all stand at the judgment seat of the Christ;
Men du, kvi dømer du bror din? eller du, kvi vanvyrder du bror din? me skal då alle fram for Guds domstol.
11 for it has been written: “I live! Says the LORD—Every knee will bow to Me, and every tongue will confess to God”;
For det stend skrive: «So sant eg liver, segjer Herren, for meg skal kvart kne seg bøygja, og kvar tunga skal prisa Gud.»
12 so, then, each of us will give reckoning to God concerning himself;
So skal då kvar og ein av oss gjera Gud rekneskap for seg sjølv.
13 therefore, may we judge one another no longer, but rather judge this, not to put a stumbling-stone before the brother, or an offense.
Lat oss difor ikkje lenger døma kvarandre, men døm heller so, at de ikkje skal leggja støyt eller fella for bror dykkar!
14 I have known, and am persuaded, in the Lord Jesus, that nothing [is] unclean of itself, except to him who is reckoning anything to be unclean—to that one [it is] unclean;
Eg veit og er viss på det i Herren Jesus, at ingen ting er urein i seg sjølv; men dersom nokon held noko for ureint, so er det ureint for honom.
15 and if your brother is grieved through food, you no longer walk according to love; do not destroy with your food that one for whom Christ died.
Fær bror din sorg for din mat skuld, so fer du ikkje lenger fram i kjærleik; før ikkje med din mat honom i fortaping som Kristus døydde for!
16 Do not let, then, evil be spoken of your good,
Lat då ikkje det gode de hev, verta til spott!
17 for the Kingdom of God is not eating and drinking, but righteousness, and peace, and joy in the Holy Spirit;
For Guds rike er ikkje eting og drikking, men rettferd og fred og gleda i den Heilage Ande;
18 for he who in these things is serving the Christ, [is] acceptable to God and approved of men.
for den som tener Kristus i det, han er hugnadleg for Gud og tekkjeleg for menneskje.
19 So, then, may we pursue the things of peace, and the things of building up one another.
Lat oss difor trå etter det som tener til fred og til uppbyggjing innbyrdes.
20 Do not cast down the work of God for the sake of food; all things, indeed, [are] pure, but evil [is] to the man who is eating through stumbling.
Riv ikkje ned Guds verk for mat skuld! Alt er vel reint, men det er vondt for det menneskje som et med samvitsagg.
21 [It is] not right to eat flesh, nor to drink wine, nor to [do anything] in which your brother stumbles, or is made to fall, or is weak.
Det er godt å ikkje eta kjøt eller drikka vin eller gjera noko som bror din støyter seg på.
22 You have faith! Have [it] to yourself before God; blessed is he who is not judging himself in what he approves,
Du hev tru; hav henne hjå deg sjølv for Gud! Sæl er den som ikkje dømer seg sjølv i det han valet han gjer;
23 and he who is making a difference, if he may eat, has been condemned, because [it is] not of faith; and all that [is] not of faith is sin.
men den som tvilar - et han, so er han dømd, av di det ikkje er gjort av tru; alt som ikkje er av tru, det er synd.
