< Romans 13 >
1 Let every soul be subject to the higher authorities, for there is no authority except from God, and the authorities existing are appointed by God,
Kvar mann skal vera lydug mot dei fyresette styremagter. For det finst ikkje styremagt utan av Gud, men dei som finst, deim hev Gud skipa,
2 so that he who is setting himself against the authority, has resisted against God’s ordinance; and those resisting will receive judgment to themselves.
so den som set seg imot styremagti, han stend imot Guds skipnad; men den som stend imot, skal få sin dom.
3 For those ruling are not a terror to the good works, but to the evil; and do you wish to not be afraid of the authority? Be doing that which is good, and you will have praise from it,
For dei styrande er ikkje til rædsla for den gode gjerning, men for den vonde. Vil du sleppa å ræddast styremagti? Gjer det som godt er, so skal du få ros av henne;
4 for it is a servant of God to you for good; and if you may do that which is evil, be fearing, for it does not bear the sword in vain; for it is a servant of God, an avenger for wrath to him who is doing that which is evil.
for ho er Guds tenar, deg til gode. Men gjer du det som vondt er, so ræddast! for ho ber ikkje sverdet for inkje; ho er Guds tenar, ein hemnar til refsing yver den som gjer det som vondt er.
5 For this reason it is necessary to be subject, not only because of the wrath, but also because of the conscience,
Difor er det naudsynleg å vera lydug, ikkje berre for refsingi skuld, men og for samvitet.
6 for because of this you also pay tribute; for they are servants of God, on this very thing attending continually;
Difor legg de og skatt, for dei er Guds tenarar, som just tek vare på dette.
7 render, therefore, to all [their] dues; to whom tribute, the tribute; to whom custom, the custom; to whom fear, the fear; to whom honor, the honor.
Gjev då alle det de er deim skuldige: skatt til den som skatt skal hava, toll til den som toll skal hava, age til den som age skal hava, æra til den som æra skal hava.
8 To no one owe anything, except to love one another; for he who is loving the other—he has fulfilled law,
Ver ingen noko skuldige, utan det å elska kvarandre! for den som elskar den andre, hev uppfyllt lovi.
9 for, “You will not commit adultery, You will not murder, You will not steal, You will not bear false testimony, You will not covet”; and if there is any other command, in this word it is summed up, in this: “You will love your neighbor as yourself”;
For ordi: «Du skal ikkje gjera hor, du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje stela, du skal ikkje lysta, » og kva anna bodord det kann vera, det samlar seg til eitt i dette: «Du skal elska næsten din som deg sjølv.»
10 the love to the neighbor works no ill; the love, therefore, [is] the fullness of law.
Kjærleiken gjer ikkje næsten noko vondt; difor er kjærleiken uppfylling av lovi.
11 And this, knowing the time, that for us, the hour already [is] to be aroused out of sleep, for now our salvation [is] nearer than when we believed;
Og dette lyt me gjera, sidan me kjenner tidi, at timen er komen då me skal vakna or svevnen; for frelsa er oss næmare no enn då me tok ved trui.
12 the night advanced, and the day came near; let us lay aside, therefore, the works of the darkness, and let us put on the armor of the light;
Det lid med natti, og det stundar mot dag; lat oss då leggja verki frå myrkret av, og taka våpni til ljoset på!
13 as in daytime, let us walk properly; not in reveling and drunkenness, not in promiscuity and licentiousness, not in strife and jealousy;
Lat oss ferdasta sømeleg som um dagen, ikkje i svir og drykk, ikkje i utukt og lauslivnad, ikkje i kiv og ovund,
14 but put on the Lord Jesus Christ, and take no forethought for the flesh—for desires.
men iklæd dykk Herren Jesus Kristus, og hav ikkje soleis umsut for kjøtet, at det vekkjer lyster!