Romans 11
1 I say then, did God cast away His people? Let it not be! For I am also an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin:
Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
2 God did not cast away His people whom He knew before; have you not known—in Elijah—what the Writing says? How he pleads with God concerning Israel, saying,
Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
3 “LORD, they killed Your prophets, and they dug down Your altars, and I was left alone, and they seek my life”;
Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
4 but what does the divine answer say to him? “I left to Myself seven thousand men who did not bow a knee to Ba‘al.”
Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
5 So then also in the present time there has been a remnant according to the [divine] selection of grace;
Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
6 and if by grace, no longer of works, otherwise grace becomes no longer grace; and if of works, it is no longer grace, otherwise work is no longer work.
men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
7 What then? What Israel seeks after, this it did not obtain, and the chosen obtained, and the rest were hardened,
Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
8 according as it has been written: “God gave to them a spirit of deep sleep, eyes not to see, and ears not to hear, to this very day,”
som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
9 and David says, “Let their table become for a snare, and for a trap, and for a stumbling-block, and for a repayment to them;
Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
10 let their eyes be darkened—not to behold, and You always bow down their back.”
la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
11 I say then, did they stumble that they might fall? Let it not be! But by their fall the salvation [is] to the nations, to arouse them to jealousy;
Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
12 and if their fall [is] the riches of [the] world, and their diminishment the riches of nations, how much more their fullness?
men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
13 For to you I speak—to the nations—inasmuch as I am indeed an apostle of nations, I glorify my ministry;
For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
14 if I will arouse my own flesh to jealousy by any means, and will save some of them,
om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
15 for if the casting away of them [is] a reconciliation of the world, what the reception—if not life out of the dead?
For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
16 And if the first-fruit [is] holy, the lump also; and if the root [is] holy, the branches also.
Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
17 And if certain of the branches were broken off, and you, being a wild olive tree, were grafted in among them, and became a fellow-partaker of the root and of the fatness of the olive tree—
Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
18 do not boast against the branches; and if you boast, you do not bear the root, but the root you!
da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
19 You will say, then, “The branches were broken off, that I might be grafted in”; right!
Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
20 By unbelief they were broken off, and you have stood by faith; do not be high-minded, but be fearing;
Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
21 for if God did not spare the natural branches—lest perhaps He also will not spare you.
for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
22 Behold, then, goodness and severity of God—on those indeed who fell, severity; and on you, goodness, if you may remain in the goodness, otherwise, you also will be cut off.
Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
23 And those also, if they may not remain in unbelief, will be grafted in, for God is able to graft them in again;
Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
24 for if you, out of the olive tree, wild by nature, were cut out, and contrary to nature, were grafted into a good olive tree, how much rather will they, who [are] according to nature, be grafted into their own olive tree?
For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
25 For I do not wish you to be ignorant, brothers, of this secret—that you may not be wise in your own conceits—that hardness in part to Israel has happened until the fullness of the nations may come in;
For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
26 and so all Israel will be saved, according as it has been written: “There will come forth out of Zion He who is delivering, and He will turn away impiety from Jacob,
og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
27 and this to them [is] the covenant from Me when I may take away their sins.”
og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
28 As regards, indeed, the good tidings, [they are] enemies on your account; and as regards the [divine] selection—beloved on account of the fathers;
Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
29 for the gifts and the calling of God are irrevocable;
for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
30 for as you also once did not believe in God, and now found kindness by the unbelief of these,
For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
31 so also these now did not believe, that in your kindness they also may find kindness;
så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
32 for God shut up together the whole to unbelief, that to the whole He might do kindness. (eleēsē g1653)
for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
33 O depth of riches, and wisdom and knowledge of God! How unsearchable His judgments, and untraceable His ways!
O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
34 For who knew the mind of the LORD? Or who became His counselor?
For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
35 Or who first gave to Him, and it will be given back to him again?
Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
