Revelation 6
1 And I saw when the Lamb opened one of the seals, and I heard one of the four living creatures saying, as it were a voice of thunder, “Come and behold!”
Og eg såg då Lambet opna eit av dei sju innsigli, og eg høyrde eit av dei fire livendi segja som med torerøyst: «Kom!»
2 And I saw, and behold, a white horse, and he who is sitting on it is having a bow, and there was given to him a garland, and he went forth overcoming, and that he may overcome.
Og eg såg, og sjå, ein kvit hest; og han som sat på honom, hadde ein boge, og det vart gjeve honom ei kruna, og han drog ut med siger og til siger.
3 And when He opened the second seal, I heard the second living creature saying, “Come and behold!”
Og då det opna det andre innsiglet, høyrde eg det andre livendet segja: «Kom!»
4 And there went forth another horse—fire-colored, and to him who is sitting on it, there was given to him to take peace from the earth, and that they may slay one another, and there was given to him a great sword.
Og det kom ut ein annan hest, som var raud, og honom som sat på honom, vart det gjeve å taka freden burt frå jordi, og at dei skulde slagta kvarandre; og det var gjeve honom eit stort sverd.
5 And when He opened the third seal, I heard the third living creature saying, “Come and behold!” And I saw, and behold, a black horse, and he who is sitting on it is having a balance in his hand,
Og då det opna det tridje innsiglet, høyrde eg det tridje livendet segja; «Kom!» Og eg såg, og sjå, ein svart hest; og han som sat på honom, hadde ei vegt i handi.
6 and I heard a voice in the midst of the four living creatures saying, “A measure of wheat for a denarius, and three measures of barley for a denarius, and you may not injure the oil and the wine.”
Og eg høyrde liksom ei røyst midt imillom dei fire livendi, som sagde: «Eit mål kveite for ein pening, og tri mål bygg for ein pening; men oljen og vinen skal du ikkje skada.»
7 And when He opened the fourth seal, I heard the voice of the fourth living creature saying, “Come and behold!”
Og då det opna det fjorde innsiglet, høyrde eg røysti av det fjorde livendet, som sagde: «Kom!»
8 And I saw, and behold, a pale horse, and he who is sitting on him—his name is Death, and Hades follows with him, and there was given to them authority to kill over the fourth part of the earth with sword, and with hunger, and with death, and by the beasts of the earth. (Hadēs g86)
Og eg såg, og sjå, ein gul hest; og han som sat på honom, hans namn var Dauden, og helheimen fylgde med honom: og det vart gjeve deim magt yver fjordeparten av jordi til å drepa med sverd og med svolt og med sott og ved villdyri på jordi. (Hadēs g86)
9 And when He opened the fifth seal, I saw under the altar the souls of those slain because of the word of God, and because of the testimony that they held,
Og då det opna det femte innsiglet, såg eg under altaret deira sjæler som var myrde for Guds ord og det vitnemål skuld som dei hadde.
10 and they were crying with a great voice, saying, “Until when, O Master, the Holy and the True, do You not judge and take vengeance of our blood from those dwelling on the earth?”
Og dei ropa med høg røyst og sagde: «Herre, du heilage og sannordige, kor lenge drygjer du fyrr du held dom og hemner blodet vårt på deim som bur på jordi?»
11 And there was given to each one a white robe, and it was said to them that they may rest themselves yet a short time, until may also be fulfilled their fellow-servants and their brothers, who are about to be killed—even as they.
Og det vart gjeve deim kvar ein lang, kvit kjole, og det vart sagt deim at dei skulde slå seg til ro endå ei liti stund, til dess talet vart fullt på deira medtenarar og brør som skulde verta ihelslegne liksom dei.
12 And I saw when He opened the sixth seal, and behold, a great earthquake came, and the sun became black as sackcloth of hair, and the moon became as blood,
Og eg såg då det opna det sette innsiglet, og sjå, det vart ein stor jordskjelv, og soli vart svart som ein hårsekk, og månen vart som blod.
13 and the stars of Heaven fell to the earth—as a fig tree casts her unripe figs, being shaken by a great wind—
Og stjernorne på himmelen fall ned på jordi, liksom eit fiketre kastar sine umogne fikor ned når det vert rist av sterk vind.
14 and the sky departed as a scroll rolled up, and every mountain and island were moved out of their places;
Og himmelen kvarv i hop som ein bokrull som vert samanrulla, og kvart fjell og kvar øy vart flutt frå sin stad.
15 and the kings of the earth, and the great men, and the rich, and the chiefs of thousands, and the mighty, and every servant, and every freeman, hid themselves in the dens, and in the rocks of the mountains,
Og kongarne på jordi og stormennerne og herhovdingarne og dei rike og dei velduge og kvar træl og kvar fri mann gøymde seg i holor og i berghamrar.
16 and they say to the mountains and to the rocks, “Fall on us, and hide us from the face of Him who is sitting on the throne, and from the anger of the Lamb,”
Og dei segjer til fjelli og hamrarne: «Fall yver oss og gøym oss for hans åsyn som sit på kongsstolen og for vreiden til Lambet!
17 because the great day of His anger has come, and who is able to stand?
For deira store vreide-dag er komen, og kven kann standa seg?»
