Revelation 12
1 And a great sign was seen in the sky: a woman clothed with the sun, and the moon under her feet, and on her head a garland of twelve stars,
Og et stort tegn blev sett i himmelen: en kvinne, klædd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner,
2 and having [a child] in [her] womb she cries out, travailing and being in pain to bring forth.
og hun var fruktsommelig og skrek i barnsnød og fødsels-veer.
3 And there was seen another sign in the sky, and behold, a great fire-colored dragon, having seven heads and ten horns, and seven crowns on his heads,
Og et annet tegn blev sett i himmelen, og se, en stor ildrød drage, som hadde syv hoder og ti horn, og på sine hoder syv kroner,
4 and his tail draws the third of the stars of the sky, and he cast them to the earth; and the dragon stood before the woman who is about to bring forth, that when she may bring forth, he may devour her child;
og dens stjert drog tredjedelen av himmelens stjerner med sig og kastet dem på jorden. Og dragen stod foran kvinnen som skulde føde, for å sluke hennes barn når hun hadde født.
5 and she brought forth a male son, who is about to rule all the nations with a rod of iron, and her child was snatched up to God and to His throne,
Og hun fødte et guttebarn, som skal styre alle hedningene med jernstav; og hennes barn blev bortrykket til Gud og til hans trone.
6 and the woman fled into the wilderness, where she has a place made ready from God, that there they may nourish her—one thousand, two hundred, sixty days.
Og kvinnen flydde ut i ørkenen, hvor hun har et sted som er gjort i stand til henne av Gud, forat de der skulde gi henne hennes føde i tusen to hundre og seksti dager.
7 And there came war in Heaven: Michael and his messengers warred against the dragon, and the dragon and his messengers warred,
Og det blev en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred, og dens engler.
8 and they did not prevail, nor was their place found anymore in Heaven;
Men de maktet det ikke, heller ikke blev deres sted mere funnet i himmelen.
9 and the great dragon was cast forth—the old serpent, who is called “Devil,” and “Satan,” who is leading the whole world astray—he was cast forth to the earth, and his messengers were cast forth with him.
Og den store drage blev kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han blev kastet ned på jorden, og hans engler blev kastet ned med ham.
10 And I heard a great voice saying in Heaven, “Now came the salvation, and the power, and the kingdom, of our God, and the authority of His Christ, because the accuser of our brothers was cast down, who is accusing them before our God day and night;
Og jeg hørte en høi røst i himmelen si: Fra nu av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
11 and they overcame him because of the blood of the Lamb, and because of the word of their testimony, and they did not love their life—to death;
Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vidnet; og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.
12 because of this be glad, you heavens, and those who dwell in them; woe to those inhabiting the earth and the sea, because the Devil went down to you, having great wrath, having known that he has [a] short time.”
Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er faret ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.
13 And when the dragon saw that he was cast forth to the earth, he pursued the woman who brought forth the male,
Og da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født gutten.
14 and there were given to the woman two wings of the great eagle, that she may fly into the wilderness, to her place, where she is nourished a time, and times, and half a time, from the face of the serpent;
Og den store ørns to vinger blev gitt til kvinnen forat hun skulde flyve ut i ørkenen til sitt sted, hvor hun får sin føde en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens åsyn.
15 and the serpent cast forth out of his mouth water as a river after the woman, that he may cause her to be carried away by the river,
Og slangen sprutet av sin munn vann som en elv efter kvinnen, for å rive henne bort med elven;
16 and the earth helped the woman, and the earth opened its mouth and swallowed up the river that the dragon cast forth out of his mouth;
men jorden kom kvinnen til hjelp, og jorden åpnet sin munn og slukte elven som slangen sprutet av sin munn.
17 and the dragon was angry against the woman, and went away to make war with the rest of her seed, those keeping the commands of God, and having the testimony of Jesus.
Og dragen blev vred på kvinnen og drog avsted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vidnesbyrd. Og jeg stod på sanden ved havet.
