Psalms 90
1 A PRAYER OF MOSES, THE MAN OF GOD. Lord, You have been a habitation, To us—in generation and generation,
Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
2 Before mountains were brought forth, And You form the earth and the world, Even from age to age You [are] God.
Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
3 You turn man to a bruised thing, And say, Return, you sons of men.
Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
4 For one thousand years in Your eyes [are] as yesterday, For it passes on, indeed, [as] a watch by night.
For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
5 You have inundated them, they are asleep, In the morning he changes as grass.
Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
6 In the morning it flourishes, and has changed, At evening it is cut down, and has withered.
um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
7 For we were consumed in Your anger, And we have been troubled in Your fury.
For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
8 You have set our iniquities before You, Our hidden things at the light of Your face,
Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
9 For all our days pined away in Your wrath, We consumed our years as a (meditation)
For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
10 The days of our years, in them [are] seventy years, And if, by reason of might, eighty years, Yet their enlargement [is] labor and vanity, For it has been cut off quickly, and we fly away.
Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
11 Who knows the power of Your anger? And according to Your fear—Your wrath?
Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
12 Let [us] know to number our days correctly, And we bring the heart to wisdom.
Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
13 Turn back, O YHWH, until when? And regret concerning Your servants.
Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
14 Satisfy us at morning [with] Your kindness, And we sing and rejoice all our days.
Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
15 Cause us to rejoice according to the days Wherein You have afflicted us, The years we have seen evil.
Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
16 Let Your work appear to Your servants, And Your honor on their sons.
Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
17 And let the pleasantness of our God YHWH be on us, And establish on us the work of our hands, Indeed, establish the work of our hands!
Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
