Psalms 88
1 A SONG. A PSALM OF THE SONS OF KORAH. TO THE OVERSEER. [SET] ON “SICKNESS TO AFFLICT.” AN INSTRUCTION OF HEMAN THE EZRAHITE. O YHWH, God of my salvation, Daily I have cried, nightly before You,
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 My prayer comes in before You, Incline Your ear to my loud cry,
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
4 I have been reckoned with those going down [to] the pit, I have been as a man without strength.
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 Among the dead—free, As pierced ones lying in the grave, Whom You have not remembered anymore, Indeed, they have been cut off by Your hand.
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 You have put me in the lowest pit, In dark places, in depths.
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 Your fury has lain on me, And You have afflicted [with] all Your breakers. (Selah)
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 You have put my acquaintance far from me, You have made me an abomination to them, Shut up—I do not go forth.
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 My eye has grieved because of affliction, I called You, O YHWH, all the day, I have spread out my hands to You.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 Do You do wonders to the dead? Does Rephaim rise? Do they thank You? (Selah)
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 Is Your kindness recounted in the grave? Your faithfulness in destruction?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 Are Your wonders known in the darkness? And Your righteousness in the land of forgetfulness?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 And I, to You, O YHWH, I have cried, And in the morning my prayer comes before You.
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 Why, O YHWH, do You cast off my soul? You hide Your face from me.
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 I [am] afflicted, and expiring from youth, I have borne Your terrors—I pine away.
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Your wrath has passed over me, Your terrors have cut me off,
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 They have surrounded me as waters all the day, They have gone around against me together,
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 You have put lover and friend far from me, My acquaintance [is] the place of darkness!
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
