Psalms 86

1 A PRAYER OF DAVID. Incline, O YHWH, Your ear, Answer me, for I [am] poor and needy.

Ei bøn av David. Herre, bøyg ditt øyra, svara meg! for arm og fatig er eg.

2 Keep my soul, for I [am] pious, Save Your servant who is trusting to You, O You, my God.

Tak vare på mi sjæl, for eg er gudleg. Frels din tenar, du min Gud, han som lit på deg!

3 Favor me, O Lord, for I call to You all the day.

Ver meg nådig, Herre! For til deg ropar eg heile dagen.

4 Make glad the soul of Your servant, For to You, O Lord, I lift up my soul.

Gled din tenars sjæl! For til deg, Herre, lyfter eg mi sjæl.

5 For You, Lord, [are] good and forgiving, And abundant in kindness to all calling You.

For du, Herre, er god og viljug til forlating, og rik på miskunn for alle deim som kallar på deg.

6 Hear, O YHWH, my prayer, And attend to the voice of my supplications.

Herre, vend øyra til mi bøn, og merka på mi bønerøyst!

7 In a day of my distress I call You, For You answer me.

Den dag eg er i naud, ropar eg på deg, for du svarar meg.

8 There is none like You among the gods, O Lord, And like Your works there are none.

Ingen er som du millom gudarne, Herre, og ingi verk er som dine.

9 All nations that You have made Come and bow themselves before You, O Lord, And give honor to Your Name.

Alle heidningar som du hev skapt, skal koma og tilbeda for di åsyn, Herre, og dei skal æra ditt namn.

10 For You [are] great, and doing wonders, You [are] God alone.

For du er stor og gjer undergjerningar, du er Gud og ingen annan.

11 Show me, O YHWH, Your way, I walk in Your truth, My heart rejoices to fear Your Name.

Lær meg, Herre, din veg, eg vil ferdast i di sanning; sameina mitt hjarta til å ottast ditt namn!

12 I confess You, O Lord my God, with all my heart, And I honor Your Name for all time.

Eg vil prisa deg, Herre min Gud, av alt mitt hjarta, og eg vil æra namnet ditt æveleg.

13 For Your kindness [is] great toward me, And You have delivered my soul from the lowest Sheol. (Sheol h7585)

For di miskunn er stor yver meg, og du hev frelst mi sjæl frå den djupe helheimen. (Sheol h7585)

14 O God, the proud have risen up against me, And a company of the terrible sought my soul, And have not placed You before them,

Gud, stormodige hev reist seg imot meg, og ein flokk av valdsmenner stend etter livet mitt, og dei hev ikkje deg for auga.

15 And You, O Lord, [are] God, merciful and gracious, Slow to anger, and abundant in kindness and truth.

Men du, Herre, er ein miskunnsam og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og truskap.

16 Look to me, and favor me, Give Your strength to Your servant, And give salvation to a son of Your handmaid.

Vend deg til meg og ver meg nådig, gjev din tenar styrken din, og frels son åt di tenestkvinna!

17 Do with me a sign for good, And those hating me see and are ashamed, For You, O YHWH, have helped me, Indeed, You have comforted me!

Gjer eit teikn med meg til det gode, at dei som hatar meg, må sjå det og skjemmast, av di du, Herre, hev hjelpt meg og trøysta meg.