< Psalms 83 >
1 A SONG. A PSALM OF ASAPH. O God, let there be no silence to You, Do not be silent, nor be quiet, O God.
Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
2 For behold, Your enemies roar, And those hating You have lifted up the head,
For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
3 They take crafty counsel against Your people, And consult against Your hidden ones.
Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
4 They have said, “Come, and we cut them off from [being] a nation, And the name of Israel is not remembered anymore.”
Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
5 For they consulted in heart together, They make a covenant against You,
For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
6 Tents of Edom, and Ishmaelites, Moab, and the Hagarenes,
Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
7 Gebal, and Ammon, and Amalek, Philistia with inhabitants of Tyre,
Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
8 Asshur is also joined with them, They have been an arm to sons of Lot. (Selah)
Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
9 Do to them as Midian, As Sisera, as Jabin, at the Brook of Kishon.
Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
10 They were destroyed at Endor, They were dung for the ground!
Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
11 Make their nobles as Oreb and as Zeeb, And as Zebah and Zalmunna—all their princes,
Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
12 Who have said, “Let us occupy the pastures of God for ourselves.”
deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
13 O my God, make them as a rolling thing, As stubble before wind.
Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
14 As a fire burns a forest, And as a flame sets hills on fire,
Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
15 So You pursue them with Your whirlwind, And trouble them with Your windstorm.
soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
16 Fill their faces [with] shame, And they seek Your Name, O YHWH.
Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
17 They are ashamed and troubled forever, Indeed, they are confounded and lost.
Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
18 And they know that You—Your Name [is] YHWH—By Yourself [are] the Most High over all the earth!
Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!