Psalms 81
1 TO THE OVERSEER. ON THE GITTITH. BY ASAPH. Cry aloud to God our strength, Shout to the God of Jacob.
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
2 Lift up a song, and give out a timbrel, A pleasant harp with stringed instrument.
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
3 Blow a horn in the month, In the new moon, at the day of our festival,
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
4 For it [is] a statute to Israel, An ordinance of the God of Jacob.
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
5 He has placed it—a testimony on Joseph, In his going forth over the land of Egypt. A lip, I have not known—I hear.
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
6 I turned aside his shoulder from the burden, His hands pass over from the basket.
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
7 In distress you have called and I deliver you, I answer you in the secret place of thunder, I try you by the waters of Meribah. (Selah)
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
8 Hear, O My people, and I testify to you, O Israel, if you listen to me:
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
9 There is not in you a strange god, And you do not bow yourself to a strange god.
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
10 I [am] your God YHWH, Who brings you up out of the land of Egypt. Enlarge your mouth, and I fill it.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
11 But My people did not listen to My voice, And Israel has not consented to Me.
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
12 And I send them away in the enmity of their heart, They walk in their own counsels.
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
13 O that My people were listening to Me, Israel would walk in My ways.
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
14 As a little thing I cause their enemies to bow, And I turn back My hand against their adversaries,
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
15 Those hating YHWH should have feigned [obedience] to Him, And their time would last for all time.
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
16 He causes him to eat of the fat of wheat, And I satisfy you [with] honey from a rock!
Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
