Psalms 79
1 A PSALM OF ASAPH. O God, nations have come into Your inheritance, They have defiled Your holy temple, They made Jerusalem become heaps,
Ein salme av Asaf. Gud, heidningar er komen inn i arven din, dei hev gjort ditt heilage tempel ureint, dei hev gjort Jerusalem til steinhaugar.
2 They gave the dead bodies of Your servants [As] food for the birds of the heavens, The flesh of Your saints For the wild beast of the earth.
Dei hev gjeve liki av dine tenarar til føda for fuglarne under himmelen, kjøtet av dine trugne til landsens villdyr.
3 They have shed their blood As water around Jerusalem, And there is none burying.
Dei hev rent ut deira blod som vatn kringum Jerusalem, og det var ingen som jorda deim.
4 We have been a reproach to our neighbors, A scorn and a derision to our surrounders.
Me hev vorte til spott for våre grannar, til hæding og lått for deim som bur ikring.
5 Until when, O YHWH? Are You angry forever? Your jealousy burns as fire.
Kor lenge, Herre, vil du æveleg vera vreid? Kor lenge skal din brennhug loga som eld?
6 Pour Your fury on the nations who have not known You, And on kingdoms that have not called on Your Name.
Renn din harme ut yver heidningarne som ikkje kjenner deg, og yver dei kongerike som ikkje kallar på ditt namn!
7 For [one] has devoured Jacob, And they have made his habitation desolate.
For dei hev ete upp Jakob, og hans bustad hev dei øydelagt.
8 Do not remember for us the iniquities of forefathers, Hurry, let Your mercies go before us, For we have been very weak.
Kom ikkje i hug mot oss synderne åt våre forfeder, lat di miskunn snart koma imot oss, for me er svært utmødde!
9 Help us, O God of our salvation, Because of the glory of Your Name, And deliver us, and cover over our sins, For Your Name’s sake.
Hjelp oss, du vår Frelse-Gud, for ditt namns æra skuld! og frels oss og forlat oss våre synder for ditt namn skuld!
10 Why do the nations say, “Where [is] their God?” Let [it] be known among the nations before our eyes, The vengeance of the blood of Your servants that is shed.
Kvifor skal heidningarne segja: «Kvar er deira Gud?» Lat det for våre augo verta kjent millom heidningarne, at det kjem hemn yver det utrende blodet av dine tenarar!
11 Let the groaning of the prisoner come in before You, According to the greatness of Your arm, Leave the sons of death.
Lat sukken frå den bundne koma for di åsyn! So sterk som armen din er, spar daudens born!
12 And return to our neighbors, Sevenfold to their bosom, their reproach, With which they reproached You, O Lord.
Gjev våre grannar sjufald att i deira fang den spott som dei hev spotta deg med, Herre!
13 And we, Your people, and the flock of Your pasture, We give thanks to You for all time, We recount Your praise from generation to generation!
Og me, ditt folk og den hjord du beiter, me vil lova deg æveleg, frå ætt til ætt vil me kunngjera din pris.
