Psalms 78
1 AN INSTRUCTION OF ASAPH. Give ear, O my people, to my law, Incline your ear to sayings of my mouth.
Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
2 I open my mouth with an allegory, I bring forth hidden things of old,
Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
3 That we have heard and know, And our fathers have recounted to us.
Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
4 We do not hide from their sons, Recounting praises of YHWH to a later generation, And His strength, and His wonders that He has done.
det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
5 And He raises up a testimony in Jacob, And has placed a law in Israel, That He commanded our fathers, To make them known to their sons.
Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
6 So that a later generation knows, Sons who are born, rise and recount to their sons,
so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
7 And place their confidence in God, And do not forget the doings of God, But keep His commands.
og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
8 And they are not like their fathers, A generation apostatizing and being rebellious, A generation—it has not prepared its heart, Nor [is] its spirit steadfast with God.
og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
9 Sons of Ephraim—armed bearers of bow, Have turned in a day of conflict.
Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
10 They have not kept the covenant of God, And they have refused to walk in His law,
Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
11 And they forget His doings, And His wonders that He showed them.
Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
12 He has done wonders before their fathers, In the land of Egypt—the field of Zoan.
For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
13 He cleft a sea, and causes them to pass over, Indeed, He causes waters to stand as a heap.
Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
14 And leads them with a cloud by day, And with a light of fire all the night.
Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
15 He cleaves rocks in a wilderness, And gives drink—as the great deep.
Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
16 And brings out streams from a rock, And causes waters to come down as rivers.
Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
17 And they still add to sin against Him, To provoke the Most High in the dry place.
Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
18 And they try God in their heart, To ask food for their lust.
Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
19 And they speak against God—they said: “Is God able to array a table in a wilderness?”
Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
20 Behold, He has struck a rock, And waters flow, indeed, streams overflow. “Also, [is] He able to give bread? Does He prepare flesh for His people?”
Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
21 Therefore YHWH has heard, And He shows Himself angry, And fire has been kindled against Jacob, And anger has also gone up against Israel,
Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
22 For they have not believed in God, Nor have they trusted in His salvation.
for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
23 And He commands clouds from above, Indeed, He has opened doors of the heavens.
Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
24 And He rains manna on them to eat, Indeed, He has given grain of the heavens to them.
Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
25 Each has eaten food of the mighty, He sent provision to them to satiety.
Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
26 He causes an east wind to journey in the heavens, And leads a south wind by His strength,
Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
27 And He rains on them flesh as dust, And as sand of the seas—winged bird,
Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
28 And causes [it] to fall in the midst of His camp, Around His dwelling places.
og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
29 And they eat, and are greatly satisfied, And He brings their desire to them.
Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
30 They have not been estranged from their desire, Their food [is] yet in their mouth,
Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
31 And the anger of God has gone up against them, And He slays among their fat ones, And He caused youths of Israel to bend.
då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
32 With all this they have sinned again, And have not believed in His wonders.
Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
33 And He consumes their days in vanity, And their years in trouble.
Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
34 If He slew them, then they sought Him, And turned back, and earnestly sought God,
Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
35 And they remember that God [is] their rock, And God Most High their redeemer.
og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
36 And they deceive Him with their mouth, And lie to Him with their tongue,
Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
37 And their heart has not been right with Him, And they have not been steadfast in His covenant.
Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
38 And He, the Merciful One, pardons iniquity, and does not destroy, And has often turned back His anger, And does not awaken all His fury.
Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
39 And He remembers that they [are] flesh, A wind going on—and it does not return.
Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
40 How often do they provoke Him in the wilderness, Grieve Him in the desolate place?
Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
41 Indeed, they turn back, and try God, And have limited the Holy One of Israel.
Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
42 They have not remembered His hand The day He ransomed them from the adversary.
Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
43 When He set His signs in Egypt, And His wonders in the field of Zoan,
då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
44 And He turns their streams to blood, And they do not drink their floods.
Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
45 He sends among them the beetle, and it consumes them, And the frog, and it destroys them,
Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
46 And gives their increase to the caterpillar, And their labor to the locust.
Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
47 He destroys their vine with hail, And their sycamores with frost,
Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
48 And delivers their beasts up to the hail, And their livestock to the burning flames.
Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
49 He sends on them the fury of His anger, Wrath, and indignation, and distress—A discharge of evil messengers.
Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
50 He ponders a path for His anger, He did not keep back their soul from death, Indeed, He delivered up their life to the pestilence.
Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
51 And He strikes every firstborn in Egypt, The first-fruit of the strong in tents of Ham.
Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
52 And causes His people to journey as a flock, And guides them as a drove in a wilderness,
Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
53 And He leads them confidently, And they have not been afraid, And the sea has covered their enemies.
Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
54 And He brings them to the border of His sanctuary, This mountain His right hand had acquired,
Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
55 And casts out nations from before them, And causes them to fall in the line of inheritance, And causes the tribes of Israel to dwell in their tents,
Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
56 And they tempt and provoke God Most High, And have not kept His testimonies.
Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
57 And they turn back, And deal treacherously like their fathers, They have been turned like a deceitful bow,
Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
58 And make Him angry with their high places, And make Him zealous with their carved images,
Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
59 God has heard, and shows Himself angry. And kicks exceedingly against Israel.
Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
60 And He leaves the Dwelling Place of Shiloh, The tent He had placed among men,
Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
61 And He gives His strength to captivity, And His beauty into the hand of an adversary,
Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
62 And delivers His people up to the sword, And showed Himself angry with His inheritance.
Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
63 Fire has consumed His young men, And His virgins have not been praised.
Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
64 His priests have fallen by the sword, And their widows do not weep.
Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
65 And the Lord wakes as a sleeper, As a mighty one crying aloud from wine.
Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
66 And He strikes His adversaries backward, He has put a continuous reproach on them,
Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
67 And He kicks against the tent of Joseph, And has not fixed on the tribe of Ephraim.
Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
68 And He chooses the tribe of Judah, With Mount Zion that He loved,
Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
69 And builds His sanctuary as a high place, Like the earth, He founded it for all time.
Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
70 And He fixes on His servant David, And takes him from the folds of a flock,
Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
71 He has brought him in from behind suckling ones, To rule over Jacob His people, And over Israel His inheritance.
Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 And he rules them according to the integrity of his heart, And leads them by the skillfulness of his hands!
Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
