Psalms 73
1 A PSALM OF ASAPH. Surely God [is] good to Israel, to the clean of heart. And I—as a little thing, My feet have been turned aside,
Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
2 As nothing, my steps have slipped, For I have been envious of the boastful,
Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
3 I see the peace of the wicked, That there are no bands at their death,
For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
4 And their might [is] firm.
For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
5 They are not in the misery of mortals, And they are not plagued with common men.
Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
6 Therefore pride has encircled them, Violence covers them as a dress.
Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
7 Their eye has come out from fat. The imaginations of the heart transgressed;
Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
8 They do corruptly, And they speak in the wickedness of oppression, They speak from on high.
Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
9 They have set their mouth in the heavens, And their tongue walks in the earth.
Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
10 Therefore His people return here, And waters of fullness are wrung out to them.
Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
11 And they have said, “How has God known? And is there knowledge in the Most High?”
Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
12 Behold, these [are] the wicked and easy ones of the age, They have increased strength.
Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
13 Only—a vain thing! I have purified my heart, And I wash my hands in innocence,
Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
14 And I am plagued all the day, And my reproof—every morning.
eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
15 If I have said, “I recount thus,” Behold, I have deceived a generation of Your sons.
Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
16 And I think to know this, It [is] perverseness in my eyes,
Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
17 Until I come into the sanctuaries of God, I attend to their latter end.
- til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
18 Surely You set them in slippery places, You have caused them to fall to desolations.
Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
19 How they have become a desolation as in a moment, They have been ended—consumed from terrors.
Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
20 As a dream from awakening, O Lord, In awaking, You despise their image.
Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
21 For my heart shows itself violent, And my reins prick themselves,
Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
22 And I am brutish, and do not know. I have been a beast with You.
då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
23 And I [am] continually with You, You have laid hold on my right hand.
Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
24 You lead me with Your counsel, And after, receive me [to] glory.
Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
25 Whom do I have in the heavens? And none have I desired in earth [besides] You.
Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
26 My flesh and my heart have been consumed, God [is] the rock of my heart and my portion for all time.
Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
27 For behold, those far from You perish, You have cut off everyone, Who is going whoring from You.
For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
28 And [the] nearness of God to me [is] good, I have placed my refuge in Lord YHWH, To recount all Your works!
Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
