Psalms 71

1 In You, O YHWH, I have trusted, Do not let me be disappointed for all time.

Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

2 You deliver me in Your righteousness, And cause me to escape, Incline Your ear to me, and save me.

Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

3 Be a rock to me—a habitation, To go in continually, You have given command to save me, For You [are] my rock and my bulwark.

Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

4 O my God, cause me to escape From the hand of the wicked, From the hand of the perverse and violent.

Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

5 For You [are] my hope, O Lord YHWH, My trust from my youth.

For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

6 I have been supported from the womb by You, You cut me out from my mother’s bowels, My praise [is] continually in You.

På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

7 I have been as a wonder to many, And You [are] my strong refuge.

Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

8 My mouth is filled [with] Your praise, All the day [with] Your beauty.

Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

9 Do not cast me off at the time of old age, Do not forsake me according to the consumption of my power.

Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

10 For my enemies have spoken against me, And those watching my soul have taken counsel together,

For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

11 Saying, “God has forsaken him, Pursue and catch him, for there is no deliverer.”

og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

12 O God, do not be far from me, O my God, make haste for my help.

Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

13 They are ashamed, they are consumed, Who are opposing my soul, They are covered [with] reproach and blushing, Who are seeking my evil,

Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

14 And I continually wait with hope, And have added to all Your praise.

Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

15 My mouth recounts Your righteousness, All the day Your salvation, For I have not known the numbers.

Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

16 I come in [the] might of Lord YHWH, I mention Your righteousness—Yours alone.

Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

17 God, You have taught me from my youth, And until now I declare Your wonders.

Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

18 And also to old age and grey hairs, O God, do not forsake me, Until I declare Your strength to a generation, Your might to everyone that comes.

Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

19 And Your righteousness, O God, [is] to the heights, Because You have done great things, O God, who [is] like You?

Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

20 Because You have showed me many and sad distresses, You turn back—You revive me, And from the depths of the earth, You turn back—You bring me up.

Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

21 You increase my greatness, And You surround—You comfort me,

Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

22 I also thank You with a vessel of stringed instrument, Your truth, O my God, I sing to You with a harp, O Holy One of Israel,

So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

23 My lips cry aloud when I sing praise to You, And my soul that You have redeemed,

Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

24 My tongue also utters Your righteousness all the day, Because ashamed—because confounded, Have been those seeking my evil!

Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.