Psalms 71
1 In You, O YHWH, I have trusted, Do not let me be disappointed for all time.
Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
2 You deliver me in Your righteousness, And cause me to escape, Incline Your ear to me, and save me.
Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
3 Be a rock to me—a habitation, To go in continually, You have given command to save me, For You [are] my rock and my bulwark.
Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
4 O my God, cause me to escape From the hand of the wicked, From the hand of the perverse and violent.
Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
5 For You [are] my hope, O Lord YHWH, My trust from my youth.
For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
6 I have been supported from the womb by You, You cut me out from my mother’s bowels, My praise [is] continually in You.
Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
7 I have been as a wonder to many, And You [are] my strong refuge.
Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
8 My mouth is filled [with] Your praise, All the day [with] Your beauty.
Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9 Do not cast me off at the time of old age, Do not forsake me according to the consumption of my power.
Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
10 For my enemies have spoken against me, And those watching my soul have taken counsel together,
For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
11 Saying, “God has forsaken him, Pursue and catch him, for there is no deliverer.”
og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
12 O God, do not be far from me, O my God, make haste for my help.
Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
13 They are ashamed, they are consumed, Who are opposing my soul, They are covered [with] reproach and blushing, Who are seeking my evil,
La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
14 And I continually wait with hope, And have added to all Your praise.
Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15 My mouth recounts Your righteousness, All the day Your salvation, For I have not known the numbers.
Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
16 I come in [the] might of Lord YHWH, I mention Your righteousness—Yours alone.
Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17 God, You have taught me from my youth, And until now I declare Your wonders.
Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
18 And also to old age and grey hairs, O God, do not forsake me, Until I declare Your strength to a generation, Your might to everyone that comes.
Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19 And Your righteousness, O God, [is] to the heights, Because You have done great things, O God, who [is] like You?
Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20 Because You have showed me many and sad distresses, You turn back—You revive me, And from the depths of the earth, You turn back—You bring me up.
Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
21 You increase my greatness, And You surround—You comfort me,
Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
22 I also thank You with a vessel of stringed instrument, Your truth, O my God, I sing to You with a harp, O Holy One of Israel,
Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
23 My lips cry aloud when I sing praise to You, And my soul that You have redeemed,
Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
24 My tongue also utters Your righteousness all the day, Because ashamed—because confounded, Have been those seeking my evil!
Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
