Psalms 69
1 TO THE OVERSEER. [SET] ON “LILIES.” BY DAVID. Save me, O God, for waters have come to the soul.
Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
2 I have sunk in deep mire, And there is no standing, I have come into the depths of the waters, And a flood has overflown me.
Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
3 I have been wearied with my calling, My throat has been burned, My eyes have been consumed, waiting for my God.
Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
4 Those hating me without cause Have been more than the hairs of my head, Mighty have been my destroyers, My lying enemies, That which I did not take away—I bring back.
Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
5 O God, You have known Concerning my overturn, And my desolations have not been hid from You.
Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
6 Do not let those waiting on You be ashamed because of me, O Lord, YHWH of Hosts, Do not let those seeking You Blush because of me, O God of Israel.
Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
7 For because of You I have borne reproach, Shame has covered my face.
For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
8 I have been a stranger to my brother, And a foreigner to sons of my mother.
Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
9 For [my] zeal for Your house has consumed me, And the reproaches of Your reproachers Have fallen on me.
For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
10 And I weep in the fasting of my soul, And it is for a reproach to me.
Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
11 And I make my clothing sackcloth, And I am for an allegory to them.
Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
12 Those sitting at the gate meditate concerning me, And those drinking strong drink, Play on instruments.
Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
13 And my prayer [is] to You, O YHWH, A time of good pleasure, O God, In the abundance of Your kindness, Answer me in the truth of Your salvation.
Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
14 Deliver me from the mire, and do not let me sink, Let me be delivered from those hating me, And from deep places of waters.
Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
15 Do not let a flood of waters overflow me, Nor let the deep swallow me up, Nor let the pit shut her mouth on me.
Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
16 Answer me, O YHWH, for Your kindness [is] good, Turn to me according to the abundance of Your mercies,
Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
17 And do not hide Your face from Your servant, For I am in distress—hurry, answer me.
Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
18 Be near to my soul—redeem it, Ransom me because of my enemies.
Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
19 You have known my reproach, And my shame, and my blushing, All my adversaries [are] before You.
Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
20 Reproach has broken my heart, and I am sick, And I look for a bemoaner, and there is none, And for comforters, and I have found none.
Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
21 And they give gall for my food, And cause me to drink vinegar for my thirst.
Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
22 Their table before them is for a snare, And for a repayment—for a trap.
Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
23 Their eyes are darkened from seeing, And their loins continually shake You.
Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
24 Pour Your indignation on them, And the fierceness of Your anger seizes them.
Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
25 Their tower is desolated, There is no dweller in their tents.
Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
26 For they have pursued him [whom] You have struck, And recount of the pain of Your pierced ones.
For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
27 Give punishment for their iniquity, And they do not enter into Your righteousness.
Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
28 They are blotted out of the scroll of life, And are not written with the righteous.
Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
29 And I [am] afflicted and pained, Your salvation, O God, sets me on high.
Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
30 I praise the Name of God with a song, And I magnify Him with thanksgiving,
Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
31 And it is better to YHWH than an ox, A bullock—horned [and] hoofed.
og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
32 The humble have seen—they rejoice, You who seek God—and your heart lives.
Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
33 For YHWH listens to the needy, And He has not despised His bound ones.
For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
34 The heavens and earth praise Him, Seas, and every moving thing in them.
Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
35 For God saves Zion, And builds the cities of Judah, And they have dwelt there, and possess it.
For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
36 And the seed of His servants inherit it, And those loving His Name dwell in it!
Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
