Psalms 68
1 TO THE OVERSEER. A PSALM. A SONG OF DAVID. God rises [and] His enemies are scattered! And those hating Him flee from His face.
Til songmeisteren; av David; ein salme, ein song. Gud reiser seg, hans fiendar vert spreidde, og dei som hatar honom, flyr for hans åsyn.
2 You drive them away as the driving away of smoke, As the melting of wax before fire, The wicked perish at the presence of God.
Liksom røyk driv burt, so driv du deim burt; liksom voks brånar for eld, so gjeng dei ugudlege til grunnar for Guds åsyn.
3 And the righteous rejoice, they exult before God, And they rejoice with gladness.
Og dei rettferdige gled seg, dei fagnar seg for Guds åsyn, dei frygdar seg med gleda.
4 Sing to God—praise His Name, Raise up a highway for Him who is riding in deserts, In YAH [is] His Name, and exult before Him.
Syng for Gud, syng lov for hans namn! Bygg veg for han som fer fram i øydemarker, Jah er namnet hans, og fegnast for hans åsyn!
5 Father of the fatherless, and judge of the widows, [Is] God in His holy habitation.
Far for farlause og domar for enkjor er Gud i sin heilage bustad.
6 God—causing the lonely to dwell at home, Bringing out bound ones into prosperity, Only—the stubborn have inhabited a dry place.
Gud gjev dei einslege hus og heim, han fører fangar ut til lukka; berre dei motstridige bur i turrlende.
7 O God, in Your going forth before Your people, In Your stepping through the wilderness, (Selah)
Gud, då du drog ut framfyre folket ditt, då du skreid fram i øydemarki (Sela)
8 The earth has shaken, Indeed, the heavens have dropped before God, This Sinai—before God, the God of Israel.
då skalv jordi, ja, himmelen draup for Guds åsyn, Sinai der burte skalv for Guds, Israels Guds, åsyn.
9 You shake out a shower of free-will gifts, O God. Your inheritance, when it has been weary, You have established it.
Rikelegt regn let du falla, Gud, du styrkte arven din då han var utmødd.
10 Your creature has dwelt in it, You prepare for the poor in Your goodness, O God.
Ditt folk sette seg ned i landet; Gud, du var god og reidde det til for armingen.
11 The Lord gives the saying, The female proclaimers [are] a numerous host.
Herren gjev sigersong; ein stor skare av kvinnor kjem med gledebod.
12 Kings of hosts utterly flee away, And a female inhabitant of the house apportions spoil.
Kongar yver herar flyr, dei flyr, og ho som sit heime, deiler herfang.
13 Though you lie between two boundaries, Wings of a dove covered with silver, And her pinions with yellow gold.
Når de ligg millom felæger, er det som sylvlagde duvevengjer, og vengfjører med grøn gullglima.
14 When the Mighty spreads kings in it, it snows in Salmon.
Når den Allmegtige spreider kongar der, er det som det snøar på Salmon.
15 A hill of God [is] the hill of Bashan, A hill of heights [is] the hill of Bashan.
Eit Guds fjell er Basans fjell, eit fjell med mange kollar er Basans fjell.
16 Why do you envy, O high hills, The hill God has desired for His seat? YHWH also dwells forever.
Kvifor ser de skakt, de fjell med mange kollar, til det fjellet der Gud tekkjest å bu? Herren skal og bu der for alltid.
17 The chariots of God [are] myriads, thousands of changes, The Lord [is] among them, in Sinai, in the sanctuary.
Guds vogner er tvo gonger ti tusund, tusund på tusund, Herren er imillom deim, Sinai er i heilagdomen.
18 You have ascended on high, You have taken captivity captive, You have taken gifts for men, That even the stubborn may rest, O YAH God.
Du for upp i det høge, førde fangar burt, tok gåvor millom menneskje, ogso av dei tråssuge, at du kunde bu der, Herre Gud.
19 Blessed [is] the Lord, day by day He lays on us. God Himself [is] our salvation. (Selah)
Lova vere Herren dag etter dag! Legg dei byrd på oss, er Gud vår frelsa. (Sela)
20 God Himself [is] to us a God for deliverances, And YHWH Lord has the outgoings of death.
Gud er for oss ein Gud til frelsa, og hjå Herren, Herren er det utvegar frå dauden.
21 Only—God strikes The head of His enemies, The hairy crown of a habitual walker in his guilt.
Ja, Gud krasar hovudet på sine fiendar, den hærde hovudkruna på honom som ferdast i si syndeskuld.
22 The Lord said: “From Bashan I bring back, I bring back from the depths of the sea.
Herren segjer: «Frå Basan tek eg deim att, eg vil taka deim att frå havsens djup,
23 So that you dash your foot In the blood of enemies—the tongue of Your dogs.”
so foten din må trakka i blod, tunga åt hundarne dine få sin lut av fiendarne.»
24 They have seen Your goings, O God, Goings of my God, my king, in the sanctuary.
Dei ser di sigersferd, Gud, sigersferdi der min Gud, min konge, fer inn i heilagdomen.
25 Singers have been before, Behind [are] players on instruments, Virgins playing with timbrels in the midst.
Fyre gjeng songarar, etterpå harpespelarar midt imillom møyar som slær på trummor.
26 In assemblies bless God, The Lord—from the fountain of Israel.
Lova Gud i samlingarne, lova Herren, de som er av Israels kjelda!
27 There [is] little Benjamin, their ruler, Heads of Judah their defense, Heads of Zebulun—heads of Naphtali.
Der er Benjamin, den yngste, som er herre yver deim, hovdingarne av Juda - deira hop, hovdingarne av Sebulon, hovdingarne av Naftali.
28 Your God has commanded your strength, Be strong, O God, You have worked this for us.
Din Gud hev bode at du skal vera sterk; Gud, styrk det som du hev gjort for oss!
29 Because of Your temple at Jerusalem, Kings bring a present to You.
For ditt tempel skuld yver Jerusalem vil kongar føra gåvor til deg.
30 Rebuke a beast of the reeds, a herd of bulls, With calves of the peoples, Each humbling himself with pieces of silver, You scatter peoples delighting in conflicts.
Skjell på dyret i sevet, på stuteflokken og folkekalvarne, so dei kastar seg ned for deg med sylvstykke! Han spreider folk som er huga på strid.
31 Fat ones come out of Egypt, Cush causes her hands to run to God.
Velduge menner skal koma frå Egyptarland, Ætiopia skal skunda seg og retta henderne ut til Gud.
32 Kingdoms of the earth, sing to God, Praise the Lord! (Selah)
De rike på jordi, syng for Gud, syng lov for Herren! (Sela)
33 To Him who is riding on the heavens of the heavens of old, Behold, He gives with His voice a strong voice.
Han som fer fram i dei eldegamle himle-himlar! Sjå, han let si røyst høyra, ei veldug røyst.
34 Ascribe strength to God, His excellence [is] over Israel, and His strength in the clouds.
Gjev Gud magt! Yver Israel er hans høgd, og hans magt i dei høge skyer.
35 Fearful, O God, out of Your sanctuaries, The God of Israel Himself, Giving strength and might to the people. Blessed [is] God!
Skræmeleg er du, Gud, frå dine heilagdomar; Israels Gud, han gjev folket magt og styrke. Lova vere Gud!
