< Psalms 66 >
1 TO THE OVERSEER. A SONG. A PSALM. Shout to God, all the earth.
Til songmeisteren; ein song, ein salme. Ropa fagnadrop for Gud, all jordi!
2 Praise the glory of His Name, Make honorable His praise.
Syng ut hans namns æra, gjev honom æra til hans pris!
3 Say to God, “How fearful Your works—By the abundance of Your strength, Your enemies feign obedience to You.
Seg til Gud: «Kor skræmelege dine verk er! For di store magt skuld må dine fiendar gjøla for deg.
4 All the earth bows to You, They sing praise to You, they praise Your Name.” (Selah)
All jordi skal tilbeda deg og syngja deg lov, dei skal syngja um ditt namn.» (Sela)
5 Come, and see the works of God, Fearful acts toward the sons of men.
Kom og sjå Guds gjerningar! Skræmeleg er han i gjerning mot menneskjeborni.
6 He has turned a sea to dry land, Through a river they pass over on foot, There we rejoice in Him.
Han gjorde havet um til turrlende, gjenom elvi gjekk dei til fots; der gledde me oss i honom.
7 Ruling by His might for all time, His eyes watch among the nations, The stubborn do not exalt themselves. (Selah)
Han råder med sitt velde æveleg, hans augo gjæter heidningarne; dei tråssuge må ikkje upphøgja seg. (Sela)
8 Bless our God you peoples, And sound the voice of His praise,
De folk, lova vår Gud, og lat røysti av hans lovsong verta høyrd!
9 Who has placed our soul in life, And has not permitted our feet to be moved.
han som heldt vår sjæl i live, og ikkje let vår fot vera ustød.
10 For You have tried us, O God, You have refined us as the refining of silver.
For du prøvde oss, Gud, du reinsa oss, som dei reinsar sylv.
11 You have brought us into a net, You have placed pressure on our loins.
Du førde oss inn i eit garn, du lagde ei tyngjande byrd på våre lender.
12 You have caused man to ride at our head. We have entered into fire and into water, And You bring us out to a watered place.
Du let menneskje fara yver vårt hovud, me kom i eld og vatn - men du førde oss ut til uppkveikjing.
13 I enter Your house with burnt-offerings, I complete my vows to You,
Eg vil ganga inn i ditt hus med brennoffer; eg vil gjeva deg det eg hev lova,
14 For my lips were opened, And my mouth spoke in my distress:
det som gjekk yver mine lippor, og som munnen min tala ut då eg var i naud.
15 “I offer to You burnt-offerings of fatlings, With incense of rams, I prepare a bullock with male goats.” (Selah)
Brennoffer av feite sauer vil eg ofra til deg med eim av verar, eg vil ofra både uksar og bukkar. (Sela)
16 Come, hear, all you who fear God, And I recount what He did for my soul.
Kom og høyr, so vil eg fortelja, alle de som ottast Gud, kva han hev gjort for mi sjæl.
17 I have called to Him [with] my mouth, And exaltation [is] under my tongue.
Til honom ropa eg med min munn, og lovsong var på tunga mi.
18 Iniquity, if I have seen in my heart, The Lord does not hear.
Hadde eg stila på urett i mitt hjarta, vilde Herren ikkje høyra.
19 But God has heard, He has attended to the voice of my prayer.
Men Gud hev høyrt, han lydde på mi bønerøyst.
20 Blessed [is] God, Who has not turned aside my prayer, And His loving-kindness, from me!
Lova vere Gud, som ikkje viste mi bøn ifrå seg og ikkje tok frå meg si miskunn!