Psalms 63

1 A PSALM OF DAVID, IN HIS BEING IN THE WILDERNESS OF JUDAH. O God, You [are] my God, earnestly I seek You, My soul has thirsted for You, My flesh has longed for You, In a dry and weary land, without waters.

Ein salme av David, då han var i Juda øydemark. Gud, du er min Gud, eg søkjer deg tidleg; mi sjæl tyrster etter deg, mitt kjøt lengtar etter deg i eit turt land som ligg i vanmagt utan vatn.

2 So I have seen You in the sanctuary, To behold Your strength and Your glory.

Soleis hev eg set etter deg i heilagdomen til å sjå di kraft og di æra.

3 Because better [is] Your kindness than life, My lips praise You.

For di miskunn er betre enn livet, mine lippor skal prisa deg.

4 So I bless You in my life, I lift up my hands in Your Name.

Soleis vil eg lova deg so lenge eg liver, i ditt namn vil eg lyfta upp mine hender.

5 As [with] milk and fatness is my soul satisfied, And [with] singing lips my mouth praises.

Som av merg og feitt skal mi sjæl verta mett, og med lovsyngjande lippor skal min munn prisa deg.

6 If I have remembered You on my bed, I meditate on You in the watches.

Når eg kjem deg i hug på mitt lægje, tenkjer eg på deg i nattevakterne.

7 For You have been a help to me, And I sing in the shadow of Your wings.

For du hev vore hjelp for meg, i skuggen av dine vengjer kann eg fegnast.

8 My soul has cleaved after You, Your right hand has taken hold on me.

Mi sjæl heng fast ved deg; di høgre hand held meg uppe.

9 And they who seek my soul for desolation, Go into the lower parts of the earth.

Men dei som stend meg etter livet og vil tyna det, dei skal koma til dei nedste djup i jordi.

10 They cause him to run on the edge of the sword, They are a portion for foxes.

Dei skal verta yvergjevne til sverdmagt, verta til ran for revar.

11 And the king rejoices in God, Everyone swearing by Him boasts, But the mouth of those speaking lies is stopped!

Men kongen skal gleda seg i Gud; kvar den som sver ved honom, skal prisa seg sæl, for ljugararne skal verta målbundne.