Psalms 60

1 TO THE OVERSEER. [SET] ON “LILY OF TESTIMONY.” A MIKTAM OF DAVID, TO TEACH, IN HIS STRIVING WITH ARAM-NAHARAIM AND WITH ARAM-ZOBAH, WHEN JOAB TURNS BACK AND STRIKES EDOM IN THE VALLEY OF SALT—TWELVE THOUSAND. O God, You had cast us off, You had broken us—had been angry! You turn back to us.

Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!

2 You have caused the land to tremble, You have broken it, Heal its breaches, for it has moved.

Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!

3 You have shown Your people a hard thing, You have caused us to drink wine of trembling.

Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.

4 You have given an ensign to those fearing You, To be lifted up as an ensign Because of truth. (Selah)

Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)

5 That Your beloved ones may be drawn out, Save [with] Your right hand, and answer us.

At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!

6 God has spoken in His holiness: I exult—I apportion Shechem, And I measure the Valley of Succoth,

Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.

7 Gilead [is] Mine, and Manasseh [is] Mine, And Ephraim [is] the strength of My head, Judah [is] My lawgiver,

Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.

8 Moab [is] My pot for washing, Over Edom I cast My shoe, Shout, concerning Me, O Philistia.

Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»

9 Who brings me [to] a city of bulwarks? Who has led me to Edom?

Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?

10 Is it not You, O God? Have You cast us off? And do You not go forth, O God, with our hosts?

Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?

11 Give to us help from adversity, And the deliverance of man [is] vain.

Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!

12 We do mightily in God, And He treads down our adversaries!

Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.