Psalms 59
1 TO THE OVERSEER. “DO NOT DESTROY.” A MIKTAM OF DAVID, IN SAUL’S SENDING, AND THEY WATCH THE HOUSE TO PUT HIM TO DEATH. Deliver me from my enemies, O my God, Set me on high from my withstanders.
Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David; ein miktam, då Saul sende folk som gjætte på huset og vilde drepa honom. Frels meg frå mine fiendar, min Gud, berga meg frå deim som stend upp imot meg!
2 Deliver me from workers of iniquity, And save me from men of blood.
Frels meg frå deim som gjer urett, og berga meg frå blodgiruge menner!
3 For behold, they laid wait for my soul, Strong ones are assembled against me, Not my transgression nor my sin, O YHWH.
For sjå, dei ligg på lur etter mi sjæl, sterke menner slær seg saman imot meg, Herre, utan mi misgjerd og utan mi synd.
4 Without punishment they run and prepare themselves, Stir up to meet me, and see.
Utan mi skuld renner dei fram og gjer seg ferdige. Vakna og møt meg, og sjå!
5 And You, YHWH, God of Hosts, God of Israel, Awake to inspect all the nations. Do not favor any treacherous dealers of iniquity. (Selah)
Ja du, Herre, allhers drott, Israels Gud, vakna til å heimsøkja alle heidningar, ver ikkje nådig mot nokon av dei falske nidingar! (Sela)
6 They return at evening, They make a noise like a dog, And go around the city.
Dei kjem att um kvelden, dei hyler som hundar og renner kring i byen.
7 Behold, they belch out with their mouths, Swords [are] in their lips, for “Who hears?”
Sjå, dei let det gøysa ut or munnen sin, der er sverd i deira lippor, for: «Kven høyrer?»
8 And You, O YHWH, laugh at them, You mock at all the nations.
Men du, Herre, lær åt deim, du spottar alle heidningar.
9 O my Strength, to You I take heed, For God [is] my tower—the God of my kindness.
Mot hans magt vil eg venta på deg, for Gud er mi borg.
10 God goes before me, He causes me to look on my enemies.
Min Gud vil møta meg med si nåde, Gud vil lata meg sjå med lyst på deim som lurer på meg.
11 Do not slay them, lest my people forget, Shake them by Your strength, And bring them down, O Lord our shield.
Drep deim ikkje, at ikkje mitt folk skal gløyma det! Driv deim ikring ved di magt og støyt deim ned, du Herre, vår skjold!
12 The sin of their mouth [is] a word of their lips, And they are captured in their pride, And they recount from the curse and lying.
Kvart ord på deira lippor er ei synd i deira munn; lat deim so verta fanga i sitt ovmod og for den banning og lygn som dei talar!
13 Consume in fury, consume and they are not, And they know that God is ruling in Jacob, To the ends of the earth. (Selah)
Gjer ende på deim i vreide, gjer ende på deim, so dei ikkje meir er til, og lat dei vita at Gud er Herre i Jakob, alt til endarne av jordi! (Sela)
14 And they return at evening, They make a noise like a dog, And they go around the city.
Og dei kjem att um kvelden, hyler som hundar og renner kring i byen.
15 They wander for food, If they are not satisfied—then they murmur.
Dei flakkar um etter mat, vert dei ikkje mette, nattar dei yver.
16 And I sing of Your strength, And at morning I sing of Your kindness, For You have been a tower to me, And a refuge for me in a day of adversity.
Men eg vil syngja um di magt og um morgonen lovsyngja di miskunn; for du er mi borg og mi livd den dag eg er i naud.
17 O my Strength, I sing praise to You, For God [is] my tower, the God of my kindness!
Min styrke! for deg vil eg syngja; for Gud er mi borg, min miskunnsame Gud.
