Psalms 56

1 TO THE OVERSEER. [SET] ON “A SILENT DOVE FAR OFF.” A MIKTAM OF DAVID, IN THE PHILISTINES’ TAKING HOLD OF HIM IN GATH. Favor me, O God, for man swallowed me up, All the day fighting he oppresses me,

Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

2 My enemies have swallowed up all the day, For many [are] fighting against me, O Most High,

Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

3 [In] the day I am afraid I am confident toward You.

Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

4 In God I praise His word, in God I have trusted, I do not fear what flesh does to me.

Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

5 All the day they wrest my words, All their thoughts [are] for evil concerning me,

Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

6 They assemble, they hide, they watch my heels, When they have expected my soul.

Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

7 They escape by iniquity, In anger put down the peoples, O God.

Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

8 You have counted my wandering, You place my tear in Your bottle, Are they not in Your scroll?

Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

9 Then turn back my enemies in the day I call. This I have known, that God [is] for me.

Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

10 In God I praise the word, In YHWH I praise the word.

Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

11 In God I trusted, I do not fear what man does to me,

Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

12 On me, O God, [are] Your vows, I repay thank-offerings to You.

Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

13 For You have delivered my soul from death, Do You not [keep] my feet from falling? To habitually walk before God in the light of the living!

For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.