Psalms 56

1 TO THE OVERSEER. [SET] ON “A SILENT DOVE FAR OFF.” A MIKTAM OF DAVID, IN THE PHILISTINES’ TAKING HOLD OF HIM IN GATH. Favor me, O God, for man swallowed me up, All the day fighting he oppresses me,

Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

2 My enemies have swallowed up all the day, For many [are] fighting against me, O Most High,

Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

3 [In] the day I am afraid I am confident toward You.

På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

4 In God I praise His word, in God I have trusted, I do not fear what flesh does to me.

Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

5 All the day they wrest my words, All their thoughts [are] for evil concerning me,

Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

6 They assemble, they hide, they watch my heels, When they have expected my soul.

De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

7 They escape by iniquity, In anger put down the peoples, O God.

Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

8 You have counted my wandering, You place my tear in Your bottle, Are they not in Your scroll?

Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

9 Then turn back my enemies in the day I call. This I have known, that God [is] for me.

Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

10 In God I praise the word, In YHWH I praise the word.

Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

11 In God I trusted, I do not fear what man does to me,

Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

12 On me, O God, [are] Your vows, I repay thank-offerings to You.

På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

13 For You have delivered my soul from death, Do You not [keep] my feet from falling? To habitually walk before God in the light of the living!

For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.