Psalms 49
1 TO THE OVERSEER. A PSALM OF THE SONS OF KORAH. Hear this, all you peoples, Give ear, all you inhabitants of the world.
Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
2 Both low and high, together rich and needy.
både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
3 My mouth speaks wise things, And the meditations of my heart [are] things of understanding.
Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
4 I incline my ear to an allegory, I open my riddle with a harp:
Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
5 Why do I fear in days of evil? The iniquity of my supplanters surrounds me.
Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
6 Those trusting on their wealth, And in the multitude of their riches, Show themselves foolish.
de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
7 A brother ransoms no one at all, He does not give to God his atonement.
En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
8 And precious [is] the redemption of their soul, And it has ceased for all time.
- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
9 And still he lives forever, He does not see the pit.
så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
10 For he sees wise men die, Together the foolish and brutish perish, And have left their wealth to others.
Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
11 Their heart [is that] their houses [are] for all time, Their dwelling places from generation to generation. They proclaimed their names over the lands.
Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
12 And man does not remain in honor, He has been like the beasts, they have been cut off.
Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
13 This their way [is] folly for them, And their posterity are pleased with their sayings. (Selah)
Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
14 They have set themselves as sheep for Sheol, Death afflicts them, And the upright rule over them in the morning, And their form [is] for consumption. Sheol [is] a dwelling for him. (Sheol h7585)
Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol h7585)
Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol h7585)
16 Do not fear when one makes wealth, When the glory of his house is abundant,
Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
17 For at his death he receives nothing, His glory does not go down after him.
For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
18 For he blesses his soul in his life (And they praise you when you do well for yourself).
Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
19 It comes to the generation of his fathers, They do not see the light forever.
så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
20 Man in honor, who does not understand, Has been like the beasts, they have been cut off!
Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.
