Psalms 44
1 TO THE OVERSEER. AN INSTRUCTION OF THE SONS OF KORAH. O God, we have heard with our ears, Our fathers have recounted to us, The work You worked in their days, In the days of old.
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
2 You, [with] Your hand, have dispossessed nations. And You plant them. You afflict peoples, and send them away.
Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
3 For they did not possess the land by their sword, And their arm did not give salvation to them, But Your right hand, and Your arm, And the light of Your countenance, Because You had accepted them.
For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
4 You [are] He, my King, O God, Command the deliverances of Jacob.
Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
5 By You we push our adversaries, By Your Name we tread down our withstanders,
Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
6 For I do not trust in my bow, And my sword does not save me.
For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
7 For You have saved us from our adversaries, And You have put to shame those hating us.
Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
8 In God we have boasted all the day, And we thank Your Name for all time. (Selah)
Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
9 In anger You have cast off and cause us to blush, And do not go forth with our hosts.
Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
10 You cause us to turn backward from an adversary, And those hating us, Have spoiled for themselves.
Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
11 You make us food like sheep, And You have scattered us among nations.
Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
12 You sell Your people—without wealth, And have not become great by their price.
Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
13 You make us a reproach to our neighbors, A scorn and a reproach to our surrounders.
Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
14 You make us an allegory among nations, A shaking of the head among peoples.
Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
15 All the day my confusion [is] before me, And the shame of my face has covered me.
Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
16 Because of the voice of a reproacher and reviler, Because of an enemy and a self-avenger.
ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
17 All this met us, and we did not forget You, Nor have we dealt falsely in Your covenant.
Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
18 We do not turn our heart backward, Nor turn aside our step from Your path.
Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
19 But You have struck us in a place of dragons, And cover us over with death-shade.
at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
20 If we have forgotten the Name of our God, And spread our hands to a strange God,
Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
21 Does God not search this out? For He knows the secrets of the heart.
skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
22 Surely, for Your sake we have been slain all the day, Reckoned as sheep of the slaughter.
Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
23 Stir up—why do You sleep, O Lord? Awake, do not cast us off forever.
Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
24 Why do You hide Your face? You forget our afflictions and our oppression,
Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
25 For our soul has bowed to the dust, Our belly has cleaved to the earth.
For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
26 Arise, a help to us, And ransom us for your kindness’ sake.
Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
