Psalms 40

1 TO THE OVERSEER. A PSALM OF DAVID. I have diligently expected YHWH, And He inclines to me, and hears my cry,

Til songmeisteren, av David; ein salme. Eg venta og venta på Herren, so bøygde han seg til meg og høyrde mitt rop.

2 And He causes me to come up From a pit of desolation—from mire of mud, And He raises up my feet on a rock, He is establishing my steps.

Og han drog meg upp or den tynande grav, or søkkjedya, og han sette mine føter uppå berggrunn, han gjorde mine stig støde.

3 And He puts a new song in my mouth, “Praise to our God.” Many see and fear, and trust in YHWH.

Og han lagde ein ny song i min munn, ein lovsong til vår Gud. Mange ser det og ottast og lit på Herren.

4 O the blessedness of the man Who has made YHWH his trust, And has not turned to the proud, And those turning aside to lies.

Sæl er den mann som set si lit til Herren og ikkje vender seg til dei ovlåtne og til deim som vik av til lygn.

5 You have done much, my God YHWH; Your wonders and Your thoughts toward us, There is none to arrange to You, I declare and speak: They have been more than to be numbered.

Herre, min Gud, du hev gjort dine under og dine råder mangfaldige mot oss; ingen ting er liknande med deg; vil eg forkynna og tala um deim, er dei for mange til å telja.

6 Sacrifice and present You have not desired, But a body You have prepared for me, Burnt and sin-offering You have not asked.

Slagtoffer og grjonoffer hev du ikkje hug til - du hev bora øyro på meg - brennoffer og syndoffer krev du ikkje.

7 Then I said, “Behold, I have come, In the roll of the scroll it is written of me,

Då sagde eg: «Sjå, eg kjem; i bokrullen er det skrive for meg;

8 I have delighted to do Your pleasure, my God, And Your law [is] within my heart.”

å gjera din vilje, min Gud, det er mi lyst, og di lov er inst i mitt hjarta.»

9 I have proclaimed tidings of righteousness In the great assembly, Behold, I do not restrain my lips, O YHWH, You have known.

Eg bar det gode bod um rettferd i ei stor samling; sjå, eg let ikkje att mine lippor; Herre, du veit det.

10 I have not concealed Your righteousness In the midst of my heart, I have told of Your faithfulness and Your salvation, I have not hidden Your kindness and Your truth, To the great assembly.

Eg løynde ikkje di rettferd inne i mitt hjarta, eg tala um din truskap og di frelsa; eg dulde ikkje din nåde og di sanning for ei stor samling.

11 You, O YHWH, do not restrain Your mercies from me, Your kindness and Your truth continually keep me.

Du, Herre, vil ikkje lata att di miskunn for meg; din nåde og di sanning vil alltid vakta meg.

12 For innumerable evils have surrounded me, My iniquities have overtaken me, And I have not been able to see; They have been more than the hairs of my head, And my heart has forsaken me.

For trengslor utan tal hev umspent meg, mine misgjerningar hev gripe meg, og eg kan ikkje sjå; dei er fleire enn håri på mitt hovud, og mitt mod hev forlate meg.

13 Be pleased, O YHWH, to deliver me, O YHWH, make haste for my help.

Hugnast, Herre, å berga meg! Herre, kom meg snart til hjelp!

14 They are ashamed and confounded together, Who are seeking my soul to destroy it, They are turned backward, And are ashamed, who are desiring my evil.

Lat deim verta til skam og spott alle saman som stend etter mitt liv og vil riva det burt! Lat deim vika attende og skjemnast, som hev hugnad i mi ulukka!

15 They are desolate because of their shame, Who are saying to me, “Aha, aha.”

Lat dei verta forfærde yver si skjemd, dei som segjer til meg: «Ha, ha!»

16 All seeking You rejoice and are glad in You, Those loving Your salvation continually say, “YHWH is magnified.”

Lat deim fegnast og gleda seg i deg alle dei som søkjer deg! Lat deim som elskar di frelsa alltid segja: «Høglova vere Herren!»

17 And I [am] poor and needy, The Lord devises for me. You [are] my help and my deliverer, O my God, do not linger.

For eg er arm og fatig; Herren vil tenkja på meg. Du er mi hjelp og min frelsar; min Gud, dryg ikkje!