Psalms 39

1 TO THE OVERSEER. FOR JEDUTHUN. A PSALM OF DAVID. I have said, “I observe my ways, Against sinning with my tongue, I keep a curb for my mouth, While the wicked [is] before me.”

Til songmeisteren, til Jedutun; ein salme av David. Eg sagde: «Eg vil vakta mine vegar, so eg ikkje syndar med mi tunga; eg vil leggja taum på min munn, so lenge den ugudlege er meg for augo.»

2 I was mute [with] silence, I kept silent from good, and my pain is excited.

Eg tagna og var kurende still; eg tagde utan von um lukka, men mi liding vart rørd upp.

3 My heart [is] hot within me, In my meditating the fire burns, I have spoken with my tongue.

Mitt hjarta brann i min barm; ved mi grunding kveiktest eld - eg tala med mi tunga.

4 “Cause me to know, O YHWH, my end, And the measure of my days—what it [is],” I know how frail I [am].

Herre, lat meg få vita min ende og målet på mine dagar, kva det er; lat meg vita kor snargjengd eg er!

5 Behold, You have made my days handbreadths, And my age [is] as nothing before You, Only, every man set up [is] all vanity. (Selah)

Sjå, som ei lovebreidd hev du sett mine dagar, og mi livstid er som ingen ting for deg; berre som den tome fåfengd er kvart menneskje sett her. (Sela)

6 Only, each habitually walks in an image, Only, [in] vain, they are disquieted, He heaps up and does not know who gathers them.

Berre som ein skugge gjeng mannen ikring, berre til fåfengs ståkar dei; han dungar i hop og veit ikkje kven som skal sanka det inn.

7 And now, what have I expected? O Lord, my hope—it [is] of You.

Og no, kva vonar eg, Herre? Mi von stend til deg.

8 Deliver me from all my transgressions, Do not make me a reproach of the fool.

Frels meg frå alle mine misgjerningar, set meg ikkje til spott for dåren!

9 I have been mute, I do not open my mouth, Because You have done [it].

Eg er tagna og let ikkje upp min munn; for du hev gjort det.

10 Turn aside Your stroke from off me, From the striving of Your hand I have been consumed.

Tak di plåga burt frå meg! Ved slag av di hand er det ute med meg.

11 With reproofs against iniquity, You have corrected man, And dissolve his desirableness as a moth, Only, every man [is] vanity. (Selah)

Tuktar du ein mann med refsing for skuld, so fortærer du hans fagerleik som motten. Berre fåfengd er kvart menneskje. (Sela)

12 Hear my prayer, O YHWH, And give ear [to] my cry, Do not be silent to my tear, For I [am] a sojourner with You, A settler like all my fathers.

Høyr mi bøn, Herre, og vend øyra til mitt rop; teg ikkje til min gråt! for eg er framand hjå deg, ein gjest som alle mine feder.

13 Look from me, and I brighten up before I go and am not!

Sjå burt frå meg, so eg kann kvikna til, fyrr eg fer herifrå og er ikkje meir!