< Psalms 38 >
1 A PSALM OF DAVID. “TO CAUSE TO REMEMBER.” YHWH, do not reprove me in Your wrath, Nor discipline me in Your fury.
Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
2 For Your arrows have come down on me, And You let down Your hand on me.
For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
3 Soundness is not in my flesh, Because of Your indignation, Peace is not in my bones, Because of my sin.
Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
4 For my iniquities have passed over my head, As a heavy burden—too heavy for me.
For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
5 Stunk—my wounds have become corrupt, Because of my folly.
Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
6 I have been bent down, I have been bowed down—to excess, I have gone mourning all the day.
Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
7 For my flanks have been full of drought, And soundness is not in my flesh.
For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
8 I have been feeble and struck—to excess, I have roared from disquietude of heart.
Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
9 Lord, all my desire [is] before You, And my sighing has not been hid from You.
Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
10 My heart [is] panting, my power has forsaken me, And the light of my eyes, Even they are not with me.
Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
11 My lovers and my friends stand aloof from before my plague. And my neighbors have stood far off.
Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
12 And those seeking my soul lay a snare, And those seeking my evil Have spoken mischievous things, And they meditate [on] deceits all the day.
Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
13 And I, as deaf, do not hear. And as a mute one who does not open his mouth.
Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
14 Indeed, I am as a man who does not hear, And in his mouth are no reproofs.
Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
15 Because for You, O YHWH, I have waited, You answer, O Lord my God.
For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
16 When I said, “Lest they rejoice over me, In the slipping of my foot they magnified themselves against me.”
For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
17 For I am ready to halt, And my pain [is] continually before me.
For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
18 For I declare my iniquity, I am sorry for my sin.
For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
19 And my enemies [are] lively, They have been strong, and those hating me without cause, Have been multiplied.
Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
20 And those paying evil for good accuse me, Because of my pursuing good.
Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
21 Do not forsake me, O YHWH, My God, do not be far from me,
Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
22 Hurry to help me, O Lord, my salvation!
Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!