Psalms 38
1 A PSALM OF DAVID. “TO CAUSE TO REMEMBER.” YHWH, do not reprove me in Your wrath, Nor discipline me in Your fury.
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 For Your arrows have come down on me, And You let down Your hand on me.
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 Soundness is not in my flesh, Because of Your indignation, Peace is not in my bones, Because of my sin.
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 For my iniquities have passed over my head, As a heavy burden—too heavy for me.
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 Stunk—my wounds have become corrupt, Because of my folly.
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 I have been bent down, I have been bowed down—to excess, I have gone mourning all the day.
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 For my flanks have been full of drought, And soundness is not in my flesh.
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 I have been feeble and struck—to excess, I have roared from disquietude of heart.
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 Lord, all my desire [is] before You, And my sighing has not been hid from You.
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 My heart [is] panting, my power has forsaken me, And the light of my eyes, Even they are not with me.
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 My lovers and my friends stand aloof from before my plague. And my neighbors have stood far off.
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 And those seeking my soul lay a snare, And those seeking my evil Have spoken mischievous things, And they meditate [on] deceits all the day.
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 And I, as deaf, do not hear. And as a mute one who does not open his mouth.
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 Indeed, I am as a man who does not hear, And in his mouth are no reproofs.
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 Because for You, O YHWH, I have waited, You answer, O Lord my God.
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 When I said, “Lest they rejoice over me, In the slipping of my foot they magnified themselves against me.”
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 For I am ready to halt, And my pain [is] continually before me.
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 For I declare my iniquity, I am sorry for my sin.
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 And my enemies [are] lively, They have been strong, and those hating me without cause, Have been multiplied.
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 And those paying evil for good accuse me, Because of my pursuing good.
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 Do not forsake me, O YHWH, My God, do not be far from me,
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 Hurry to help me, O Lord, my salvation!
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
