< Psalms 31 >
1 TO THE OVERSEER. A PSALM OF DAVID. In You, O YHWH, I have trusted, Do not let me be ashamed for all time, In Your righteousness deliver me.
Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!
2 Incline Your ear to me quickly, deliver me, Be to me for a strong rock, For a house of bulwarks to save me.
Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!
3 For You [are] my rock and my bulwark, For Your Name’s sake lead me and tend me.
For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.
4 Bring me out from the net that they hid for me, For You [are] my strength.
Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.
5 Into Your hand I commit my spirit, You have redeemed me, YHWH God of truth.
I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.
6 I have hated the observers of lying vanities, And I have been confident toward YHWH.
Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.
7 I rejoice, and am glad in Your kindness, In that You have seen my affliction, You have known my soul in adversities.
Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.
8 And You have not shut me up, Into the hand of an enemy, You have caused my feet to stand in a broad place.
Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.
9 Favor me, O YHWH, for distress [is] to me, My eye, my soul, and my body Have become old by provocation.
Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.
10 For my life has been consumed in sorrow And my years in sighing. My strength has been feeble because of my iniquity, And my bones have become old.
For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.
11 I have been a reproach among all my adversaries, And to my neighbors exceedingly, And a fear to my acquaintances, Those seeing me without—fled from me.
For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.
12 I have been forgotten as dead, out of mind, I have been as a perishing vessel.
Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.
13 For I have heard an evil account of many, Fear [is] all around. In their being united against me, They have devised to take my life,
For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.
14 And I have trusted on You, O YHWH, I have said, “You [are] my God.”
Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»
15 In Your hand [are] my times, Deliver me from the hand of my enemies, And from my pursuers.
I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!
16 Cause Your face to shine on Your servant, Save me in Your kindness.
Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!
17 O YHWH, do not let me be ashamed, For I have called You, let the wicked be ashamed, Let them become silent to Sheol. (Sheol )
Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol )
18 Let lips of falsehood become mute, That are speaking against the righteous, Ancient sayings, in pride and contempt.
Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!
19 How abundant is Your goodness, That You have laid up for those fearing You, You have worked for those trusting in You, Before sons of men.
Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!
20 You hide them in the secret place of Your presence, From schemes of man, You conceal them in a dwelling place, From the strife of tongues.
Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.
21 Blessed [is] YHWH, For He has made His kindness marvelous To me in a city of bulwarks.
Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!
22 And I have said in my haste, “I have been cut off from before Your eyes,” But You have heard the voice of my supplications, In my crying to You.
Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.
23 Love YHWH, all you His saints, YHWH is keeping the faithful, And repaying a proud doer abundantly.
Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.
24 Be strong, and He strengthens your heart, All you who are waiting for YHWH!
Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!