Psalms 31
1 TO THE OVERSEER. A PSALM OF DAVID. In You, O YHWH, I have trusted, Do not let me be ashamed for all time, In Your righteousness deliver me.
Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
2 Incline Your ear to me quickly, deliver me, Be to me for a strong rock, For a house of bulwarks to save me.
Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
3 For You [are] my rock and my bulwark, For Your Name’s sake lead me and tend me.
For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
4 Bring me out from the net that they hid for me, For You [are] my strength.
Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
5 Into Your hand I commit my spirit, You have redeemed me, YHWH God of truth.
I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
6 I have hated the observers of lying vanities, And I have been confident toward YHWH.
Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
7 I rejoice, and am glad in Your kindness, In that You have seen my affliction, You have known my soul in adversities.
Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
8 And You have not shut me up, Into the hand of an enemy, You have caused my feet to stand in a broad place.
du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
9 Favor me, O YHWH, for distress [is] to me, My eye, my soul, and my body Have become old by provocation.
Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
10 For my life has been consumed in sorrow And my years in sighing. My strength has been feeble because of my iniquity, And my bones have become old.
For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
11 I have been a reproach among all my adversaries, And to my neighbors exceedingly, And a fear to my acquaintances, Those seeing me without—fled from me.
For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
12 I have been forgotten as dead, out of mind, I have been as a perishing vessel.
Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
13 For I have heard an evil account of many, Fear [is] all around. In their being united against me, They have devised to take my life,
For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
14 And I have trusted on You, O YHWH, I have said, “You [are] my God.”
Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
15 In Your hand [are] my times, Deliver me from the hand of my enemies, And from my pursuers.
I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
16 Cause Your face to shine on Your servant, Save me in Your kindness.
La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
17 O YHWH, do not let me be ashamed, For I have called You, let the wicked be ashamed, Let them become silent to Sheol. (Sheol h7585)
Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
18 Let lips of falsehood become mute, That are speaking against the righteous, Ancient sayings, in pride and contempt.
La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
19 How abundant is Your goodness, That You have laid up for those fearing You, You have worked for those trusting in You, Before sons of men.
Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
20 You hide them in the secret place of Your presence, From schemes of man, You conceal them in a dwelling place, From the strife of tongues.
Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
21 Blessed [is] YHWH, For He has made His kindness marvelous To me in a city of bulwarks.
Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
22 And I have said in my haste, “I have been cut off from before Your eyes,” But You have heard the voice of my supplications, In my crying to You.
Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
23 Love YHWH, all you His saints, YHWH is keeping the faithful, And repaying a proud doer abundantly.
Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
24 Be strong, and He strengthens your heart, All you who are waiting for YHWH!
Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
