Psalms 27

1 BY DAVID. YHWH [is] my light and my salvation, Whom do I fear? YHWH [is] the strength of my life, Of whom am I afraid?

Av David. Herren er mitt ljos og mi frelsa, kven skulde eg ottast for? Herren er verni for mitt liv, kven skulde eg ræddast for?

2 When evildoers come near to me to eat my flesh, My adversaries and my enemies to me, They have stumbled and fallen.

Når illmenne søkjer på meg og vil eta mitt kjøt, mine motstandarar og mine fiendar, so snåvar og fell dei sjølve.

3 Though a host encamps against me, My heart does not fear, Though war rises up against me, In this I [am] confident.

Um ein her lægrar seg imot meg, so ottast ikkje mitt hjarta; um ufred reiser seg imot meg, er eg endå hugheil.

4 One [thing] I asked of YHWH—it I seek: My dwelling in the house of YHWH, All the days of my life, To look on the pleasantness of YHWH, And to inquire in His temple.

Eitt hev eg bede Herren um, det stundar eg etter: at eg må bu i Herrens hus alle mine livdagar, so eg kann skoda Herrens ynde og grunda i hans tempel.

5 For He hides me in a dwelling place in the day of evil, He hides me in a secret place of His tent, He raises me up on a rock.

For han gøymer meg i sitt hus på den vonde dag, han løyner meg i løynrom i sitt tjeld; han fører meg upp på eit berg.

6 And now my head is lifted up, Above my enemies—my surrounders, And I sacrifice in His tent sacrifices of shouting, I sing, indeed, I sing praise to YHWH.

Og no skal mitt hovud vera upphøgd seg yver mine fiendar rundt ikring meg, og eg vil bera fram offer med fagnadljod i hans tjeld, eg vil syngja og leika for Herren.

7 Hear, O YHWH, my voice—I call, And favor me, and answer me.

Høyr, Herre, eg ropar høgt; og ver meg nådig og svara meg!

8 My heart said to You, “They sought my face, Your face, O YHWH, I seek.”

Mitt hjarta ber fram for deg ditt ord: «Søk mi åsyn!» Herre, eg søkjer di åsyn.

9 Do not hide Your face from me, Do not turn Your servant aside in anger, You have been my help. Do not leave me, nor forsake me, O God of my salvation.

Løyn ikkje di åsyn for meg, vis ikkje din tenar frå deg i vreide! Du hev vore mi hjelp. Støyt meg ikkje burt og forlat meg ikkje, du Gud som er mi frelsa!

10 When my father and my mother Have forsaken me, then YHWH gathers me.

For far min og mor mi hev forlate meg, men Herren tek meg upp.

11 Show me, O YHWH, Your way, And lead me in a path of uprightness, For the sake of my beholders.

Lær meg, Herre, din veg, og leid meg på den jamne stig for deira skuld som lurer på meg!

12 Do not give me to the will of my adversaries, For false witnesses have risen against me, And they breathe out violence to me.

Gjev meg ikkje til deira mordhug som trengjer meg! for falske vitne stend upp imot meg, og folk som frøser av vald.

13 I had not believed to look on the goodness of YHWH In the land of the living!

Å, dersom eg ikkje trudde at eg skulde få sjå Herrens godhug i livsens land -!

14 Look to YHWH—be strong, And He strengthens your heart, Indeed, look to YHWH!

Venta på Herren, ver hugheil, og lat ditt hjarta verta sterkt. Ja, venta på Herren!