Psalms 22
1 TO THE OVERSEER. [SET] ON “DOE OF THE MORNING.” A PSALM OF DAVID. My God, My God, why have You forsaken Me? Far from My salvation, The words of My roaring?
Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 My God, I call by day, and You do not answer, And by night, and am not silent.
Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 And You [are] holy, Sitting—the Praise of Israel.
Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 In You our fathers trusted; They trusted, and You deliver them.
På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 To You they cried, and were delivered, In You they trusted, and were not disappointed.
Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 And I [am] a worm, and no man, A reproach of man, and despised of the people.
Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 All beholding Me mock at Me, They make free with the lip—shake the head,
Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 “Roll to YHWH, He delivers Him, He delivers Him, for He delighted in Him.”
«Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 For You [are] He bringing Me forth from the womb, Causing Me to trust, On the breasts of My mother.
Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 On You I have been cast from the womb, From the belly of My mother You [are] My God.
På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 Do not be far from Me, For adversity is near, for there is no helper.
Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Many bulls have surrounded Me, Mighty ones of Bashan have surrounded Me,
Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 They have opened their mouth against Me, A lion tearing and roaring.
Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 I have been poured out as waters, And all my bones have separated themselves, My heart has been like wax, It is melted in the midst of My bowels.
Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 My power is dried up as an earthen vessel, And My tongue is cleaving to My jaws.
Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 And You appoint Me to the dust of death, For dogs have surrounded Me, A company of evildoers has surrounded Me, Piercing My hands and My feet.
For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 I count all My bones—they look expectingly, They look on Me,
Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 They apportion My garments to themselves, And they cause a lot to fall for My clothing.
Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 And You, O YHWH, do not be far off, O My strength, hurry to help Me.
Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 Deliver My soul from the sword, My only one from the paw of a dog.
Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 Save Me from the mouth of a lion And You have answered Me from the horns of the high places!
Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 I declare Your Name to My brothers, In the midst of the assembly I praise You.
Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 You who fear YHWH, praise Him, All the seed of Jacob, honor Him, And be afraid of Him, all you seed of Israel.
De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 For He has not despised, nor detested, The affliction of the afflicted, Nor has He hidden His face from Him, And in His crying to Him He hears.
For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 Of You My praise [is] in the great assembly. I complete My vows before His fearers.
Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 The humble eat and are satisfied, Those seeking Him praise YHWH, Your heart lives forever.
Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 Remember and return to YHWH, Do all the ends of the earth, And bow themselves before You, Do all families of the nations,
Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 For to YHWH [is] the kingdom, And He is ruling among nations.
For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 And the fat ones of earth have eaten, And they bow themselves, All going down to dust bow before Him, And he [who] has not revived his soul.
Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 A seed serves Him, It is declared of the Lord to the generation.
Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
31 They come and declare His righteousness, To a people that is born, that He has made!
Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
